De adversative kontakter, eller motstridende lenker, forene to like syntaktiske elementer og indikerer en kontrast eller inkompatibilitet mellom ideer eller forestillinger. Disse elementene kan være ord, setninger eller ledd. Se for eksempel på setningene: "Jeg er dårlig, men ærlig" og "Jeg vil kjøpe det, men jeg har ingen penger.".
I første setning blir forbindelsen "men" sammen med to adjektiv; og i det andre to ledd. Begge indikerer en kontrast. På den annen side inkluderer disse adversative kontaktene både koordinerende konjunktjoner ("men", "men", "selv om", "mer"), og adverbiale setninger med motsatt verdi ("imidlertid", "imidlertid").
Nå da brukes sammenhengen "mer" nesten utelukkende i den skrevne kultplaten. Dette har den samme betydningen av "men", og brukes bare til å koble sammen klausuler: "Han hadde ikke stor rikdom, men han brydde seg ikke." For sin del har sammenhengen "selv om" funksjonen som en motstridende sammenheng når den kan erstattes med "men".
Det er motsatt tilfelle: det er da en tilkoblet kontakt. Således, i setningen "Det er vanskelig, men ikke umulig", er "selv om" negativt ("Det er vanskelig, men ikke umulig"). På den annen side er det ikke i setningen "Jeg vil dra selv om det regner". Dette er tydelig når man bytter ut "men": "Jeg går, men det regner".
Artikkelindeks
De motstridende kontaktene markerer et opposisjonelt forhold mot en konklusjon som man kunne ha tenkt i første omgang: "Du har mye penger, men du lever uten mange luksuser".
De relaterte elementene kan være innenfor setningen: "Problemet er ikke i strukturen, men i innholdet." De kan også være separate setninger: “Han er veldig smart. Karakterene hans er imidlertid lave ".
På den annen side, av de adversative kontaktene blir konjunktjonen "men" tatt som prototypen; dette kan brukes i alle tilfeller. På den annen side har de andre opposisjonene visse begrensninger på bruken..
For eksempel brukes motstridende setninger fortrinnsvis til å lenke setninger eller leddsetninger, ikke ord. Sammenlign følgende setninger: “Hun var attraktiv, men humørsyk” og “Hun var attraktiv; imidlertid humørsyk ".
Det er to store grupper med negative kontakter: restriktive og eksklusive. Sistnevnte uttrykker en inkompatibilitet i uttalelsene (den ene ekskluderer den andre). I førstnevnte er det ingen slik inkompatibilitet.
Dermed er kombinasjonene "men", "mer", "men" og "selv om" en del av de begrensende ("Det fungerer, selv om det har visse detaljer"). På den annen side tilhører sammenhengen "men" de eksklusive ("Den har ikke knapper, men spaker").
I tillegg har andre konjunktive setninger og leksikaliserte adverb fått en begrensende eller eksklusiv negativ verdi. Blant dem er: "imidlertid", "likevel", "med alt", "unntatt", "unntatt", "snarere" og andre.
Eksemplene på negative kontakter presentert nedenfor er hentet fra arbeidet til Rivera Montealegre Rubén Darío: hans liv og hans arbeid (2012).
"I octosyllables Ved tilstrømningen av våren, dikteren bruker romantikken med skritt som han brukte allerede i Vår, men avbryter det nå med et vers eller et enkelt ord uten rim.
Han sier vakre ting, men med en påtvunget, kunstig skjønnhet, og at det å bryte verset viser seg å være ganske uskyldig tapperhet, og i den siste strofe pleonastisk.
“Rosa Sarmiento Alemán var hvit, vakker, våken og arbeidsom. Imidlertid viste Rubén Darío, i sitt fysiske utseende og i sin karakter, visse egenskaper som betegnet en tydelig blanding av raser ".
“Vi har en stor dikter som har produsert et verk av uvanlig skjønnhet og har gjennomført en fornyende og fruktbar bevegelse i bokstavene i Amerika og Spania..
Men i fjorten år etter hans død har det ikke blitt utgitt en bok som refererer til hans liv, hans arbeid blir studert og bibliografien hans er løst på en mer eller mindre fullstendig måte. ".
"... i Litanies of Our Lord Don Quichote og i Motivene til ulven, Bowra finner to andre dikt som eksemplifiserer de to ekstreme holdningene til Darío, selv om begge er overlegne når det gjelder forståelse ... ".
"Psykologi er vilkårlig eller null, samtalen av karakterene er konvensjonelle, beskrivelsene av London og Paris bokaktige og naive.
Imidlertid er det veldig nysgjerrige sider i verket: i den delen som foregår i utlandet, scenene fra det parisiske livet til Antonio Guzmán Blanco (president i Venezuela i tre separate perioder (1829 - 1899) ... "
“... Og den fremtredende mannen fikk umiddelbart fra sin venn at Rubén Darío kom inn blant sine samarbeidspartnere, og dermed ble dikteren kanskje den viktigste tjenesten han mottok i sitt liv.
Imidlertid ønsket Darío, fortært av nostalgi og alltid i nød, også å vende tilbake til landet sitt, og se, Eduardo de la Barra, Eduardo Poirier og andre venner hjalp ham også i dette ”.
"... en annen [motsatt uttalelse] den som refererer til det faktum at hans arbeid ikke har overlevd tiden eller at hans anerkjennelse i dag virker helt berettiget, at han må finne motstandere, bortsett fra i den personlige saken til den som skriver dette . ".
“Men ingenting av Góngora overlever i den generasjonens arbeid; bortsett fra den beundringsverdige Góngora, et dikt av Cernuda, som ikke har noe med gongoriansk å gjøre ".
“I Dante og Shakespeare er det ingen ord, men sjeler; i et smil, i en grimasse, i et blikk, i et kyss, i et brøl, tidens sjeler, tingenes sjeler og sjelenes sjeler, som skiller seg ut til dikterens magi ... ".
"" Den største latinamerikanske dikteren "sier vi, og det er som å merke druen i segmentet og ikke gjengen." I dette tilfellet har konjunktjonen "og" en negativ verdi: "... og det er som å merke druen i segmentet, men ikke haugen".
Ingen har kommentert denne artikkelen ennå.