Det bevisstløse som Freud insisterer på og Dora-saken

3168
Sherman Hoover
Det bevisstløse som Freud insisterer på og Dora-saken

Ida Bauer er en østerriker kjent for å ha vært en av Dr. Freuds første pasienter. Av konfidensialitetsgrunner endrer Freud visse data og bruker pseudonymet Dora i stedet for pasientens virkelige navn. Når han går gjennom Dors kliniske historie, nevner Freud allerede i de innledende ordene den korte varigheten av behandlingen, mens han i epilogen forklarer den brå måten Dora forlater ham på, med henvisning til begrepet overføring og erkjenner at han ikke var i stand til å dominere hennes vær.

Det har også fanget oppmerksomheten min, hysteriske symptomer til stede hos pasienten fra så tidlig alder og oppdage at avklaringen av saken skjer fra tolkningen av to drømmer i rammen av analysen.

Målet med disse linjene er å etablere en analogi mellom tilbakevendende drømmer og repeterbarhet i hysteriske symptomer fra Dora's medisinske historie.

Spesielt er den første drømmen som Dora bringer til analysen av største betydning siden det er en tilbakevendende drøm. Pasienten hevder å ha hatt den samme drømmen tre netter på rad under oppholdet på L. og deretter drømt om det en fjerde gang i Wien dager før økten. Dette fanger Freuds oppmerksomhet og sammen med pasienten legger han opp til å tolke den. Freud vet godt at en tilbakevendende drøm ikke bør ignoreres fordi den er en ubevisst ønske som vedvarer til det blir gjennomført.

På den annen side uttrykker pasienten gjennom gjentatte symptomer det som ikke kan sies på andre måter. Slik er tilfellet med hans afoni og nervøs hoste. Symptomet ber om å bli lyttet til og gjentakelse av det samme viser en insistering, en retur som krever behandling. I tillegg skal det bemerkes at for at symptomet skal gjenta seg, må det ha en betydning eller verdi.

Deretter konkluderes det med at det er noe vanlig mellom pasientens første tilbakevendende drøm og gjentakelsen av hennes hysteriske symptomer, som prøver å manifestere seg igjen og igjen. Det handler om retur av undertrykte som blir eksternalisert på disse to måtene, eller det handler om det ubevisste som insisterer på.

Dora første drøm

Freud forklarer det “Drømmen hans ble gjentatt hver natt nettopp fordi den svarte på et design. Og et design vedvarer til det blir utført. " (FREUD, 1905, s. 60). Allerede i sin bok "The Interpretation of Dreams", Freud (1900) fastholder at hver drøm er en ønsket oppfyllelse, siden kraften som driver den er et ønske om å bli oppfylt fra det ubevisste. I Dora's journal viser Freud at "En god drøm hviler så å si på to ben, hvorav den ene er i kontakt med den essensielle aktuelle anledningen, og den andre med en relevant barndomsepisode." (FREUD, 1905, s.63).

Det vil si at ønsket som skaper drømmen har sitt opphav i barndommen. Så mye at pasienten, møtt med sin nåværende situasjon, vender seg til barndomshistorien og innkaller faren sin "frelser". Dora har den tilbakevendende drømmen i L., stedet der scenen ved innsjøen med Mr. K. hadde skjedd, og når hun innser at hun ikke lenger kan låse rommet sitt, skaper hun designet for ikke å være alene i huset lenger og drar med faren sin. Freud konkluderer med det "Drømmen demper utformingen av å ta tilflukt til faren, dypt inne i det ubevisste, i en situasjon som viser oppfylt ønsket om at faren redde henne fra fare." (FREUD, 1905, s.78). Så langt er det demonstrert gjennom denne første drømmen om Dora hvordan drømmen er konstituert med døgnrester, men også med et ubevisst ønske fra barndommen som i dette tilfellet insisterer på å bli henrettet..

Dora og de hysteriske symptomene

Freud (1905) finner en symbolsk tolkning av pasientens afoni, siden hun hver gang Mr. K. var borte, ga opp å snakke; fordi å gjøre det hadde mistet verdien siden jeg ikke kunne snakke med ham. I likhet med Cäcilie gir Dora, gjennom sin afoni, Freud et eksempel på symbolisering. Et annet gjentakende symptom er pasientens nervøs hoste. Vi vet at et symptom oppstår som en dannelse av forpliktelse etter at undertrykkelse har handlet der. Det vil si i hysteri gjennom konvertering, den mengden hengivenhet som kommer fra uforsonlig representasjon går til kroppen.. Undertrykkelse er en mekanisme som, når den mislykkes, bringer i spill retur av de undertrykte som kommer tilbake som hallusinasjon, eller som symptomer..

I tilfelle av Dores nervøs hoste, finner Freud en sammenheng mellom pasientens nervøse hoste og farens forhold til fru K. Dora hevdet at det var et kjærlig forhold mellom fru K. og hennes far, men samtidig innrømmet han impotensen til sistnevnte. Deretter skaper Dora en bevisstløs seksuell fantasi (felatio) uttrykt gjennom hoste. Freud (1905) bekrefter at et symptom betyr figurasjonen -realisering- av en fantasi med seksuelt innhold, det vil si en seksuell situasjon.

Etter å ha analysert den skjulte designen i Dora's første drøm og fantasien som genererte hostesymptomet, er det mulig å etablere analogien som ble reist i de første linjene, og kunne si at repetisjon er repetisjonen av det traumatiske (fiksering på traumer) gjennom en tidløs bevisstløs som insisterer på å dukke opp gjennom gjentatte drømmer eller repetisjon av hysteriske symptomer.

Konklusjon

Til slutt kommer vi tilbake til begrepet overføring. La oss ikke glemme at Dora brått forlater hennes korte behandling, og Freud antar dermed at overføringen hadde overrasket ham. Overføringen er ikke noe annet enn gjentakelsen i handling. Allerede i On the Psychotherapy of Hysteria, Freud (1895) hevder at overføringen til legen skjer ved falsk tilknytning, dette er en av hindringene som kan oppstå når pasienten blir skremt ved å overføre de smertefulle representasjonene til innholdet i analysen til legen.. Dette er hva som skjedde med Dora og hva som førte til at hun droppet behandlingen.

På denne måten insisterer det som er ekskludert fra bevissthetsfeltet som en konsekvens av sensuren, å bli avslørt for subjektet gjennom drømmen, symptomet og selve overføringen, slik vi har kunnet verifisere i Dora's kliniske historie. Det er en kunnskap som pasienten ikke vet noe om på et bevisst nivå, men som hele tiden insisterer på å bli lyttet til.

BIBLIOGRAFI

  • FREUD, Sigmund (1895): Om Hysteria Psykoterapi, i Complete Works, Amorrortu Editores, Buenos Aires, 1976-79, bind II, s. 263-309
  • FREUD, Sigmund (1900): Tolkningen av drømmer, i Complete Works, Amorrortu Editores, Buenos Aires, 1976-79, bind V, s. 543-561
  • FREUD, Sigmund (1905 [1901]): Fragment of Analysis of a Case of Hysteria, i Complete Works,

Ingen har kommentert denne artikkelen ennå.