Francisco Rojas Gonzalez (1904-1951) var en meksikansk forfatter, manusforfatter og etnolog. Hans litterære arbeid ble utviklet rundt de opprinnelige folkenes historie og evolusjon i den spanske verden. I noen av historiene deres var det tradisjonelle og costumbristas funksjoner.
Rojas González spenner over forskjellige litterære sjangre, inkludert romaner, noveller og essays. Noen av hans mest kjente og mest fremtredende titler var: Historien om en tailcoat, El diosero, Lola Casanova Y Den svarte Angustias. Han samarbeidet også om å realisere flere bøker om etnologi.
Den meksikanske forfatteren viet en del av livet sitt til å tjene sitt land i utlandet. I noen år fungerte han som ambassadør og konsul. Imidlertid brukte han kort - men godt brukt - førtisju år av livet i stor grad litteratur og etnologi..
Artikkelindeks
Francisco ble født 11. august 1904 i Guadalajara, Jalisco. Forfatteren kom fra en liten byfamilie med få økonomiske ressurser. Selv om det ikke er kjent informasjon om foreldrene hans, er det kjent at han var i slekt med fremtredende forfattere som Luis Manuel Rojas og José López Portillo y Rojas.
Francisco Rojas González studerte sine første utdannelsesår i byen La Barca, Jalisco, hvor han tilbrakte barndommen og ungdomsårene. Så, etter noen år, dro han til hovedstaden i landet for å studere handel og administrasjon, samtidig som han utdannet seg til etnolog ved Nasjonalmuseet..
Rojas González begynte å gi ut sitt litterære verk i 1930. Det kom først fram Historien om en tailcoat, og så fulgte de ham Og andre historier, i 1931. Tre år senere dukket essayet opp Revolusjonens litteratur; og historien Fuglen, åtte historier.
I sin ungdom viet forfatteren og etnologen seg til å jobbe i utenrikstjenesten i landet hans. Han fungerte som diplomat i flere nasjoner, inkludert Guatemala, hvor han var kansler. Han var også ambassadør i USA, spesielt i San Francisco og Colorado..
Rojas Gonzálezs kall var mer orientert mot etnologi, som ble optimalt kombinert med den litterære. Hans lidenskap førte til at han i 1935 la bort sine diplomatiske oppgaver for å bli med i Institute of Social Research under National Autonomous University of Mexico..
Denne arbeidserfaringen tillot ham å reise det nasjonale territoriet, en mulighet han benyttet for å komme i kontakt med urfolket. Også da delte han sin kunnskap i innlegg som Etnologiske studier av Mosque Valley Y Etnografisk kaste i Mexico, for å nevne noen.
Francisco Rojas González ble tvunget til å behandle en søksmål mot Fox-produksjonsselskapet på grunn av det han betraktet som en "plagiering" av sitt arbeid Historien om en tailcoat. Kjeden turte å bringe historien sin til storskjerm i 1942, under tittelen Seks destinasjoner, uten din tillatelse, og uten å gi deg noen kreditt.
Selv om Fox anerkjente plagiatet, overførte det ansvaret til filmens medprodusent, som hadde blitt regissert av franskmannen Julien Duvivier. Til slutt mottok ikke den meksikanske forfatteren noen form for anerkjennelse eller betaling. Imidlertid hevdet hans påstand offentligheten forfatterskapet til det originale verket.
Dessverre var Rojas Gonzálezs liv kort. Imidlertid utnyttet han det han kunne for å vie seg, med lidenskap og omsorg, til både litteratur og etnologi..
Forfatteren opprettholdt alltid sin bekymring for urfolk, så vel som for de marginaliserte etter revolusjonen. På slike bekymringer utviklet han sitt arbeid. Blant de siste titlene han klarte å skrive var: Fortellinger om i går og i dag, Lola Casanova, 12 monografier Y Langs stien til den meksikanske fortellingen.
Francisco Rojas González døde i byen der han ble født, 11. desember 1951, da han var knapt førtisju år gammel..
Rojas González litterære stil var preget av bruk av presist, klart og lett forståelig språk. Hans interesser for det sosiale og antropologien fikk ham til å undersøke og dokumentere for å gi dyp i litteraturen.
Hovedtemaet for arbeidet hans var de innfødte meksikanerne, og alt som var relatert til dem. Hans metode for observasjon og direkte kontakt, som ble lagt til hans kunnskap, tillot ham en nøye produksjon, der miljøet spilte en viktig rolle..
- Den svarte Angustias (1944).
- Lola casanova (1947).
Det var en av de viktigste romanene til den meksikanske forfatteren. Med den vant han nasjonal litteraturpris. Arbeidet holdt et visst forhold til historiene til den venezuelanske forfatteren Rómulo Gallegos. Likheten skiller seg ut i hovedpersonens holdning til menn.
Angustias mistet moren etter at hun ble født, en situasjon som fylte henne med hat. Han vokste opp og ble interessert i hekseri mens han bodde i huset til Dona Crescencia. Gjennom historien var den unge kvinnen involvert i flere kompliserte situasjoner med menn, og disse viklingene førte til at hun begikk drap.
”Veggene støttet store speil med forgylte rammer; på de franske månene var det skrevet en forutgående men skammelig billettpris. I hullene i veggene tyske klistremerker med kyniske figurer som prøvde å rekonstruere de dristigste prestasjonene som mytologien tillegger den uregjerlige lille guden til de inokulerte spydene ... ".
Gjennom denne historien reflekterte Francisco Rojas González historien om Lola Casanova, en kvinne som bodde i Sonora og ble en legende etter å ha blitt kidnappet av en urfolksstamme fra den byen. Hans opphold hos indianerne gledet ham, og han giftet seg med El coyote, som var leder for den etniske gruppen..
“Den jenta, med sterke hofter, aggressive bryster og elegante skritt, er ingen ringere enn Tórtola Parda, eier av magiske hemmeligheter og uimotståelig fysisk sjarm; han bærer en fersk skiver esellever i hendene ...
Seris-kvinner er da en utvidelse av stædighet, de er en strøm som brister på uvanlige avstander ... ".
- Historien om en tailcoat (1930).
- Og andre historier (1931).
- Fuglen, åtte historier (1934).
- Chirrín og celle 18 (1944).
- Fortellinger om i går og i dag (1946).
- Mona Lisas siste eventyr (1949).
- Gudinnen (Posthum utgave, 1952).
Det var Rojas González mest kjente verk, presentert gjennom en samling historier. Bokens sentrale tema var basert på de forskjellige urfolks etniske gruppene i Mexico, i forhold til deres skikker, tradisjoner, verdier og egenart..
Noen av historiene som utgjorde arbeidet var:
- "Kyrne fra Quibiquinta".
- "Hculi Hualula".
- "Paret".
- "Lignelsen om den unge enøyde mannen".
- "Cenzontle og fortauet".
- "Vår frue av Nequetejé".
- "Hevnen til Carlos Mango".
- "Gudinnen".
- "Den triste historien om Pascola Cenobio".
- "The Xoxocotla square".
- "Tona".
- "Geiten på to bein".
- "De ti svarene".
Historien handlet om en gutt som var enøyet, og selv om han og moren ikke hadde lagt vekt på tilstanden hans, påvirket det dem da skolebarna begynte å gjøre narr av hans mangel. I møte med sønnens lidelser så moren etter mange løsninger.
Historien handlet om tro mot jomfruen av San Juan fra byen Yucatán. Mor og sønn kom håpefulle til prosesjonen, men en uventet hendelse, eksplosjonen av en rakett, fikk gutten til å miste det andre øyet. Moren så på det som et mirakel, og forklarte sønnen at han ville være blind og ikke enøyet.
"-Rakettstangen har gjort gutten min blind," ropte moren, som senere bønnfalt: -Søk etter en lege, i Guds veldedighet.
Han stønnet og forbannet lykken ... men hun kjærtegnet ansiktet hans med sine to hender og sa:
-Jeg visste allerede, sønnen min, at Jomfruen av St. John ikke ville nekte oss et mirakel ... For det hun har gjort med deg, er et patentmirakel!!
Han gjorde et forbløffet ansikt da han hørte disse ordene.
-Dette er vidunderbarnet som vi må velsigne henne for: når de ser deg i byen, vil alle bli skuffet, og de vil ikke ha noe annet valg enn å finne en annen enøyet mann å gjøre narr av ... fordi du, min sønn, er ikke lenger enøyet ".
Denne historien fortalte livet til Juá Chotá, som levde lykkelig sammen med sin kone og datter María Agrícola. Alt var stille til en gift ingeniør en dag ble forelsket i Chotás datter og foreslo å kjøpe den unge kvinnen, som han hadde begynt å forfølge fra den første dagen han så henne..
"Indianeren slettet smilet som hadde ligget på leppene etter latteren hans og stirret på gruvearbeideren, og prøvde å trenge inn i avgrunnen av forslaget.
-Si noe, til og med blink, idol, 'ropte den hvite mannen sint. Løs med en gang, kan du selge datteren din til meg? Ja eller nei?
-Skammer du deg ikke over din barmhjertighet? Det er så stygt at jeg selger det når du kjøper det ... De gir seg til menn i ens løp, når de ikke har noen forpliktelser og når de vet hvordan de skal jobbe teamet.
-Når du tar betalt og betaler godt, er det ingen skam, don Juan, ”sa ingeniøren og myknet aksenten. Rase har ingenting å gjøre med det ... En vakker rase som bare tjener til å skremme barn som kommer til museer! ".
“Det var mandag ettermiddag; Han forble på siden av veien med armene utstrakt i et kors, et overraskende blikk vedvarte på hans coppery og støvete ansikt og en fryktelig skjel i de halvåpne øynene, som sa tydelig fra det siste sjokket ...
Skjelettet Jolin-hunden klødde seg i scabies uten å miste synet av sin herres lik ".
“Crisanta, en ung indianer, nesten en jente, kom nedover stien; midt på ettermiddagen lufta kjølet kroppen hans, bøyd under vekten av en tredjedel av tre; hodet bøyd og på pannen en hårbunt fuktet med svette ...
Marsjen ble vanskeligere for hvert trinn; jenta stoppet et øyeblikk mens hun trakk pusten; men så, uten å løfte ansiktet, gjenopptok han stien med et dyrs drivkraft ... ".
Den fortalte historien om en indianer som hadde evnen til å forme avguder for å hjelpe samfunnet sitt, som bodde midt i jungelen med sine tre koner. Men en dag bestemte han seg for å utøve sin evne til å stoppe de kraftige regnværene, og kvinnene kunne ikke se ham i sitt arbeid..
“Utenfor champaen, jungelen, scenen der dramaet til Lacandones utspiller seg. Foran Kai-Lans hus, viker tempelet som han er yppersteprest, samt en akolyt og trofast. Templet er en hytte som er overbygd med palmeblader, den har bare en vegg som vender mot vest; inne, rustikke utskårne staffelier ... I jungelen raser djevelsk raseri, tamere av dyr ... ".
Historien ble satt i en Yaqui-stamme. Det handlet om Cenobios innsats for å gi sin fremtidige kone alt hun trengte uten å være avhengig av svigerfar. Han klarte å få jobb som guide for noen hvite; de av hans etnisitet avviste ham imidlertid for å jobbe for et annet løp.
“På indianernes ugjennomtrengelige ansikter har det falt et mørkt slør; spesielt dette tegn på uro er mer merkbart hos unge kvinner, hos de som beundrer holdningen og nåde til den ulykkelige Pascola.
Emilia, den elskede og forlovede til Cenobio Tánori, er fraværende på grunn av vetoret som hennes tilstedeværelse pålegger loven; imidlertid faren hans, gamle Benito Buitimea, rik og berømt, skjuler ikke følelsene hans under den dramatiske hendelsen til hovedpersonen som en dag ønsket å være svigersønnen hans ".
- Revolusjonens litteratur (1934).
- Den meksikanske fortellingen, dens utvikling og dens verdier (1944).
- 12 monografier (1947).
- Langs stien til den meksikanske fortellingen (1950).
Ingen har kommentert denne artikkelen ennå.