Jeg lar deg best setninger og dialoger av Livet er vakkert, Italiensk film regissert av Roberto Benigni. Det kom til syne i 1997, og argumentet handler om handlingene til en jødisk far som søker å beskytte sønnen når de er fengslet i en nazistisk konsentrasjonsleir..
Du kan også være interessert i disse setningene fra Hollywood-kinoen.
-De vanlige barbarene, vandalene. Det er trist. Tull! "Jødisk klovn." -Elysium.
-Er det noen Dora her? Hun er italiensk. Hun er min kone. -Guido Orefice.
-Jeg likte ikke toget. -Giosué Orefice.
-Ikke jeg heller. Vi tar bussen tilbake, ok? De lyttet! Vi tar bussen tilbake! -Guido Orefice.
-Hva er dine politiske preferanser? -Guido Orefice.
-Benito, Adolfo! Sitt ned! Jeg beklager, Guido, hva fortalte du meg? -En annen mann.
-Pappa, jeg finner ingen av de andre barna, og en dame kom og ba meg ta en dusj. -Giosué Orefice.
-Det er en god ide. Gå å ta en dusj. -Guido Orefice.
-Farvel, og oppfør deg fordi det er vanskelige tider. Harde tider! -Oreste.
-Spillet begynner nå, den som er her. Den første som har tusen poeng vinner. Premien er en tank! Heldig du. Hver dag vil vi kunngjøre hvem som leder fra den høye stemmen. Den med færrest poeng må ha på seg et skilt som sier "idiot" bak på ryggen. -Guido Orefice.
-Dvergene og Snøhvit setter seg ned for å spise. Hvor raskt tror du det vil tjene gjestene dine neste gang? Om syv sekunder! -Gåte.
-De lager knapper og såper fra oss. De brenner oss alle i ovnen. En mann gråt og sa det. -Giosué Orefice.
-Trodde du henne igjen? Jeg trodde du var en smart, smart og intelligent gutt. Gå figur. I morges vasket jeg hendene mine med Bartolomeo. Og så knappet jeg opp med Francesco. Eller forestill deg: "Denne mannen er laget av tre og brenner ikke fordi han ikke er tørr nok" La oss være seriøse! -Guido Orefice.
-Hyggelig å møte deg. Jeg er prins Guido. Alt her er mitt. Her begynner fyrstedømmet. Jeg vil kalle dette stedet Addis Abeba. Jeg vil endre alt det. Utenfor kyrne kommer kamlene. Til og med noen få flodhester. Jeg må dra, jeg vil møte prinsessen. - Guido Orefice.
-God morgen Prinsesse! -Veiledning.
-Så fryktelig! Det drepte meg nesten. Skadet jeg deg? -Dora.
-Det hadde aldri vært bedre. Forlater du alltid huset slik? -Guido Orefice.
-Lytt til dette problemet. Jeg husker det fordi det sjokkerte meg. En galning koster staten fire mark om dagen. En lam, fire og et halvt merke. En epileptiker, tre og en halv mark. Med tanke på at gjennomsnittet er fire mark, og vi har 300 000 pasienter, hvor mye ville staten spart hvis disse personene ble eliminert. -Politibetjent.
-Vi ville spare 1200 000 mark om dagen. - Rodolfo.
-Nøyaktig! -Politibetjent.
-Hvis du sier navnet mitt, er jeg ikke der lenger. Hvem jeg er? Stillheten! -Gåte.
-Tenk på en solsikke, de bøyer seg for solen. Men hvis du ser noen bøyd, vet du at han er død. Her tjener du, du er ikke en tjener. Service er en høyeste kunst. Gud var den første tjeneren. Gud tjener mennesker, men han er ikke menneskers tjener. -Eliseo Orefice.
-I det minste får de ikke barn eller eldre voksne til å jobbe. -Dora.
-De får dem ikke til å fungere fordi de dreper dem! En dag vil du høre en dame si: Barn, kom og dusj! Så setter de deg i et gasskammer. -Fange.
-Se på meg, prinsesse. Kom igjen, jeg er her nede. Se på meg prinsesse. Snu prinsesse. -Guido Orefice.
-Jeg har noe viktig å fortelle deg. Vent på signalet mitt. -Dr. Lessing.
-Jo mer det er, jo mindre ser du. Mørket! - Gåte.
-Dette er min historie. Dette er offeret min far brakte. Dette er gaven du ga meg. -Giosué Orefice.
-Du sovnet mens du snakket til meg! Hvordan gjorde du det?. -Guido Orefice
-Schopenhauer. -Ferrucio.
-WHO?. -Guido Orefice.
-Schopenhauer sier at med vilje kan du gjøre det du vil. "Jeg er det jeg vil være". Akkurat nå vil jeg sove, så sier jeg til meg selv. "Jeg sover, sover", og vel sovner jeg. -Ferrucio.
-Hvorfor slipper de ikke jødene eller hundene inn? -Giosué Orefice.
- Alle gjør hva de vil, Joshua. I den jernvarebutikken tillater de ikke spanjoler eller hester å komme inn. Senere på apoteket tillater de ikke kinesere eller kenguruer å komme inn. De liker dem ikke. Hva kan jeg si? -Guido Orefice.
-Hva slags sted er dette? Det er vakkert: Duene flyr, kvinner faller fra himmelen! Jeg flytter hit! -Guido Orefice.
-De stoppet toget for å la mamma komme på. -Giosué Orefice.
-Når kan jeg se moren min? -Giosué Orefice.
-Når spillet er over. -Guido Orefice.
-Og nå, mine damer og herrer, en fantastisk overraskelse som Grand Hotel tilbyr. Den etiopiske kaken. -Guido Orefice.
-Du aner ikke hva jeg forteller deg, gjør du? -USAs soldat.
-De leter etter noen som snakker tysk for å oversette instruksjonene for dem. -Bartolomeo
-Meg! Jeg skal gjøre det! Jeg oversetter for dem! -Guido Orefice.
-Du snakker tysk? -Bartolomeo.
-Nei. -Guido Orefice.
-Haster telegram. Jeg må dra til Berlin med en gang. Hva er disse blomstene? -Dr. Lessing.
-De er for avreise hans. -Guido Orefice.
-Jeg tar bare en. Jeg tar det med kona mi, Guidos blomst. Jeg likte veldig godt selskapet ditt. Du er den mest ressurssterke servitøren jeg noensinne har kommet over. -Dr. Lessing.
-Takk, du er den mest kulturelle kunden jeg har kommet over. -Guido Orefice.
-Giosué, hvorfor er du her? Du skal ikke være her! Gå vekk! Hvorfor er du ikke sammen med de andre barna? - Guido Orefice.
-De sa at alle barna måtte bade i dag, og det vil jeg ikke. -Giosué Orefice.
-Stillhet er det mektigste skriket. Er han vennen din dikteren? -Elysium.
-Disse karene er sprø! Dette må veie hundre kilo! Det må være som 3000 grader her inne. Vittorino, jeg takler ikke dette lenger! -Guido Orefice.
-Du kan miste alle poengene dine på en av følgende måter. En: Hvis du gråter. To: Hvis du ber om å se moren din. Tre: Hvis du er sulten og bestiller en matbit. Glemme! -Guido Orefice.
-Jeg trenger signaturen din for å åpne bokhandelen min. -Guido Orefice.
-Mr. Rodolfo, sa jeg til ham. -Sekretær.
-Bare en signatur. -Guido Orefice.
-Nei jeg kan ikke. Erstatningen min er her om en time. Spør ham. -Rodolfo.
-Alt jeg trenger er en signatur. -Guido Orefice.
-Vi lukker en her. -Rodolfo.
-Det er ti mot en. -Guido Orefice.
-Legg inn en klage. -Rodolfo.
-Hva kan skje med meg? Det verste de kunne gjøre mot meg er å kle av meg, male meg gult og skrive meg "jødisk servitør." Jeg visste ikke engang at denne hesten var jødisk. -Guido Orefice.
-Herregud, nåde! Ikke la dette være sant. Nok en middag hvor prefekten? -Dora.
-Vi skal dø her. Jeg orker ikke dette lenger. Jeg kommer til å slutte å gjøre dette. Jeg skal si deg at jeg ikke kan gjøre det. Hva skal de gjøre med meg? -Guido Orefice.
-De vil drepe deg! -Vittorino.
-Hvor går denne tingen? -Guido Orefice.
-Her nede. -Vittorino.
-HERREGUD! Jeg klarer det aldri! -Guido Orefice.
-Pappa, du skremte meg forferdelig! -Giosué Orefice.
-(Sarkastisk) Naturligvis! Løpet vårt er overlegen. Jeg har nettopp kommet fra Roma for å fortelle dere, barn, at vår rase er overlegen. Jeg ble valgt av rasistiske italienske forskere for å bevise det. Hvorfor valgte de meg? Jeg forteller deg? Hvem kommer til å være kjekkere enn meg? (…) Jeg er en ren arier. -Guido Orefice.
-Du har aldri vært i tog, har du vel? De er fantastiske! Alle står, limt til hverandre og det er ingen seter! -Guido Orefice.
-Dora og jeg ble født i samme gate. Vi gikk på skolen sammen og hadde de samme vennene. Dora er kvinnen i livet mitt, og jeg er mannen i hennes liv; derfor har vi bestemt oss for å gifte oss neste år. Alle dere er invitert den 9. april til basilikaen Santa María del Pellegrino. -Rodolfo.
-God morgen Prinsesse. I går drømte jeg om deg hele natten. Vi skulle gå på kino. Du hadde den rosa drakten som jeg virkelig liker. Du er alt jeg tenker på, prinsesse. Jeg tenker alltid på deg. -Guido Orefice.
-Min mann og sønnen min er på det toget. Jeg vil gå på det toget. Hørte du meg? Jeg vil gå på det toget. -Dora.
-Du kan ikke forestille deg hvor mye jeg vil elske, ikke bare en gang, men om og om igjen. Men jeg vil aldri si det til noen, spesielt deg. De måtte torturere meg. (...) Jeg må være gal for å fortelle deg det. Jeg kunne til og med elske deg nå, her for resten av livet. -Veiledning.
-Du må komme til politimesterkontoret. -Offisielt.
-En gang til? -Guido Orefice.
Det var det allerede. -Giosué Orefice.
-Gå. -Offisielt.
-Hvorfor? -Guido Orefice.
-Som du vet, kom inspektøren til Roma for å fortelle oss om rasemanifestet signert av de fleste av de mest fremtredende italienske forskerne. Det vil vise, og det hedrer oss, at løpet vårt er et overlegen løp, det beste av alle. Sett deg. Gå videre, inspektør. -Politibetjent.
-Du er en så god gutt. Søvn. Ha søte drømmer. Kanskje vi begge drømmer. Kanskje dette er en drøm, og mor vil vekke oss med melk og småkaker. Etter å ha spist vil jeg elske henne to eller tre ganger. Ja jeg kan. -Guido Orefice.
-Vi vant! Vi tjener tusen poeng! Min far og jeg vant førsteplassen, og vi vant en skikkelig tank! Vi vant! Vi vant! -Giosué Orefice.
-Ingenting er mer nødvendig enn det unødvendige. -Eliseo Orefice.
-Dette er en enkel historie ... men en som ikke er lett å fortelle. -Giosué Orefice.
-Den er skadet? -Elysium.
Ingen har kommentert denne artikkelen ennå.