Jeg lar deg best gateuttrykk (CJS), argentinsk rockeband som ble grunnlagt i 1995 og består av Patricio Santos Fontanet, Christián "Dios" Torrejón, Eduardo Vázquez, Elio Delgado, Maximiliano Djerfy og Juancho Carbone.
Blant sangene hans er A new cold night, Rocanroles sin destination, Prohibido, Creo, So perfect that it scares, Impossible, Callejero de Boedo, Det ville være synd, Signer dem, Spiller, Hvis jeg ble lei, Knuten, blant andre.
-Når alle sansene er knust Med en sang, med en rock and roll. Han var den som spilte hele tiden i mitt sinn, som advokat og løslatt for alltid. -Gate, Rocanroles uten destinasjon.
-Feberen din stiger alltid fordi du ikke ser døren, salsaen til de som har lite, men som danser uansett. -Gate, spiller.
-Og hele karnevalet, med rop trampet han, den broderlige hånden, som Gud ga deg, for en uenighet! Hvis til og med Gud er langt borte, gråter du inni, alt er en historie, alt er fælt. -Gate, Disencounter.
-Blind, døv og med grått blod ber jeg alltid månen om å reise seg for å gå mer uskyldig. Jeg ber alltid øynene dine om å snakke, høre at de ikke lyver og nær jorden for å flyte. -Gat, tørst.
-Knuten strammer seg dårlig, og blokkerer idealet. Alle drømmer rømmer i et skrik. Hvilken himmel har du å se på? Hvor er sannheten? Når blir døden menneskehet? -Gaten, knuten.
-Alt det er vekten min sjel vil ha. Når djevelen reserverer meg, et sted? Nei. Og problemene mine, de vil ikke være problemer lenger. -Gata, alt det der.
-I dag kom jeg hit. For å dekke naiviteten min med litt mer enn salt, vil jeg bli. Å ta på, å kaste, å ønske mer enn ingenting annet. -Gata, annerledes.
-Jeg holder på med det jeg må gjøre hver dag, jeg legger sjelen i et hjørne. Jeg oppdager at livet er noe annet, uten det slapp gleden min. -Gat, dag for dag.
-Svart er veldig hvitt i min blinde skjebne, jeg kaster opp tusen setninger og ikke en sang. Jeg vil bare holde fast i døden hvis det er den beste passasjen. -Gat, døende.
-Så det var at treet nissen, vi måtte drepe, drepe og klippe og kutte. Kniven hans hadde allerede sløyd to nisser, men i disse historiene kan ingen noen gang feire. -Gaten, treelven.
-Kan helvete mitt være mye mer trofast enn himmelen din? Kan et bittert øyeblikk være en så søt trøst? Kan en stillhet være mye vanskeligere enn konkret? -Gat, Can.
-Man søker himmelen etter nye speil, glass like skjørt som skjebnen min, glass like hardt som denne veien. Som denne veien. -Gat, Cristal.
-Uten stemmen din vil jeg falle, jeg vil ikke være i stand til å bli begeistret igjen fordi ilden som forener sjelene våre vil dø når jeg slutter å se. Og når en dag brannen slukker, vil minnet forbli i brystet ditt etter å ha følt varmen. -Gat, illusjon.
-Jeg lytter til meg selv og jeg følger med, for mye av det som er forbudt får meg til å leve. Jeg forfølger ikke meg selv, for mye av det som er forbudt gjør meg glad. Når du er fanget, forhindrer den undertrykte deg fra å dra. -Gat, forbudt.
-Stillheten på landsbygda og byens støy vil ikke være nok for deg å finne alt du trenger. Det er mange grenser der ute. Og det er andre som er mye verre i dypet av sannheten din. -Gat, grenser.
-Skyer er ikke bomull og depresjoner er forbannelser. Det distraherer deg, krøller deg, tar deg og spiser deg. Han sårer deg og tilgir ikke, og et sted stjeler han ansiktet ditt, smilet ditt, ditt håp, din tro på mennesker. -Gat, en ny kald natt i nabolaget.
-Konger og julenissen eksisterer ikke, og mennesker blir bare hjulpet av mennesker. Det er ikke mer villedende enn villfaret, som fremdeles venter på at hånden hans skal styre ham. -Gat, fantasi og virkelighet.
-Callejeros skal spille milongaen som førte deg hit. I stillhet vil du gråte, det er ikke noe sted å rømme til. San Lorenzo kommer til å spille, og du vil ikke kunne være, i stillhet vil du gråte, det er ikke noe du kan unnslippe. -Gate, Boedo Street.
-Jeg er så langt borte og prøver å glemme Drikker vin og røyker foran sjøen. Det er ingen kur for denne store sykdommen. -Gat, prøver å glemme.
-Men i dag er jeg den samme. Det samme, som jeg gjorde i går, med venen til å være en mindre del. Av dette alt som ikke lukker meg, og som låser meg dårlig. -Gate, mindre del.
-Det var der jeg innså at det alltid kan være noe bedre. Det var slik at jeg bekreftet at angst er fetter til ødemark. -Gat, noe verre, noe bedre.
-Med kald, men omfavnet rustfri bønn, men uten skole og uten tenner forlot de dem i dag. Å kjempe uten snarveier på de usynlige, bølge uimotståelige rockere. - Callejeros, De usynlige.
-Krystallene og dolkerne er tegn, de er stier som kanskje må passeres. Når alt blir overkjørt, når livet er stille, og døden spiller forkledning. -Gat, skilt.
-Reisen, første trinn, destinasjonen. Gå opp, gå ned eller reager: se etter utganger. Å kunne låse friheten og få litt sannhet ut av den. Og stjele litt sannhet fra ham. -Gat, tre.
-I dag fyller jeg bare linjer, i dag ber ikke flaks deg om tilgivelse. I dag er trinnene enorme, i dag er sangene i et hjørne. I dag er alt i tvil, og døden hilser på deg, og hukommelsen ser ikke på deg og blir glemt. -Gate, i dag.
-Fordi drømmene dine som vinden kommer tilbake fra byen din for å gi det jeg føler et sted i din evighet. Stjernene bleknet i sør, du gikk opp og bare lyset ditt skinner. -Gata, vendt mot elven.
-Arbeid vil være en avgrunn, hvis du spiller noens spill, hvilken som helst idiot. Hvem har ikke vært et lett mål for å være uskyldig og tro på mennesker? Fortvilelse, håpløshet, ingenting når deg lenger, og på toppen av det fikk de deg til å falle for deres triks. -Gat, trykk.
-Endelig vil regjeringen eies av en kvinne. Og det vil ikke bli prøvd å røyke uten å knulle. Og det vil ikke være noen dommere som følger loven. -Gat, umulig.
-Jeg vil ikke ha mer juks, jeg vil ikke skade lenger. Jeg vil reise på jakt etter litt kjærlighet. Jeg vil vite om jeg har noen verdi. -Gat, skader,
-Jeg er ond, en spiller og en kvinnekjemper, jeg er verre enn den verste, og jeg benekter ikke det. Jeg er ond, en spiller og en kvinnekjemper, mitt eneste problem er jobben min som ikke lar meg være alene. -Gate, spiller
-Det ordtaket abort høres lovlig ut og at det ikke er en dødssynd, at folket mitt ikke sovner, at de ikke lenger bedrar meg eller leker med meg. -Gat, umulig.
-Ikke en million turer gir deg smerten du har igjen for ikke å kunne handle. Jeg vet at du en dag vil være den som sier stopp til å begynne med. -Gat, tid til å være.
-Hvis du har samvittighet, formidler bevisstløshet, sviktet ikke din verge djevel. Fortsett å gå, med tjære fra noen smug, se nøye på gulvet for å redde deg selv i anledningen. -Gat, beruset pinne.
-Og i midten finner jeg deg ikke, jeg synker ned i byen. 9. juli går jeg med frykten for aldri å se deg igjen. -Gate 9. juli.
-Det er ingen tid eller plass, det er ingen verden, ingen tro, ingen tro, fordi det som begynner slutter på slutten. Rikdommen til denne turen er endringen til denne virkeligheten, for hvis jeg dør, er det å kjempe, og ikke å se. -Gaten, knuten.
-Og jeg går ut en tur, jeg flyr i forvirring, raser som en gal i mitt misnøyeteater. Derfor lyver jeg, det er derfor jeg lider. -Gate, teater.
-Hvem kan nekte å tape, hvis jeg taper med beina dine i dag, flyter verset mitt i en sang som ikke lenger er skrevet for oss begge. -Gat, bryte speil.
-Kroppen din er det perfekte stedet for meg å vite hva jeg vil gjøre. Som netter med magi, som netter med salt. Sannheter er like uvirkelige som virkeligheten. Den skatten med eieren i dag er min undergang. -Gat, et perfekt sted.
-Jeg nærmet meg tilgivelse og gikk ut for å møte min egen stemme. Å følge sporene til en bedre gud. Å reise, uten tid til den dypeste søvnen. Fra verden til fantasien snur verden seg, og i en drøm står tid og fornuft stille. -Gat, drøm.
-Nøkkelen til et annet paradis gikk tapt. Fornuftens fanger klarte å flykte. Engler som ingen ønsket ble demoner. Kyss som ingen solgte ble gitt bort. -Gat, jeg vet at jeg ikke vet det.
-Uten å innse det, omfavner denne galskapen meg allerede. Den som får meg til å se alt annerledes, den som får meg til å finne stiene. -Gaten, nøkkelen.
-Det er så perfekt at det skremmer, for lykke er aldri rettferdig. Å vite hvordan du skal velge hva som koster mer. Nei, ikke bare noe uten å trekke fra. -Gat, så perfekt at den skremmer.
-For lenge siden hører jeg stemmer og ikke et ord, og de voldsomme øynene mine tar tilflukt for ingenting. Og de blir lei av å se mange ansikter og ikke et blikk, en ny kald natt i nabolaget. Callejeros, en ny kald natt i nabolaget.
-Du er den som rømmer fra løveens kjever, den som får deg til å gå og se gjennomblåst av svette. Du leter etter magi og du løper allerede mot klokken, havfruer jakter deg allerede, dyret er vanskeligere enn deg. -Gate, Milonga del Rocanroll.
-Jeg tror på livet, om natten, på din sjel, og jeg tror ikke på alt annet. Jeg tror på stjernen din, på den jeg søker, i min beste drøm om å kunne kjempe. -Gate, tror jeg.
-Og akkurat der sank de hele harpunen med et nag. Bitter uenighet, fordi du ser at det er omvendt. Du trodde på ærlighet og moral, så dumt! -Gate, Disencounter.
-Hvis jeg ble lei av å vente, var det fordi tiden ikke helbredet et sår. Hvis jeg ble lei av å glemme, var det fordi å glemme er selvmordspillen. Hvis jeg ble lei av å tilgi, var det fordi når det gjør vondt, blir det aldri, aldri, aldri glemt. -Gat, hvis jeg ble sliten.
-Det ville være synd hvis du en dag lot meg være død og frøs venene dine, og la meg få et kutt i ansiktet og en tur til fordømmelsens smerte. -Gat, det ville være synd.
-Fordi jeg ikke glemmer å spille glemsel, vet jeg at det vil ta meg lang tid, men jeg vil gå tilbake for resten. Hvis en grusom skjebne ikke etterlater seg mer, trekker jeg meg ikke fra å dø det samme. Hvis jeg tror at alt kan endre seg, hvordan kan jeg ikke vente på deg? -Gate, spiller.
-Det er hvor mye herlighet, hvor mye bedragere, i vårt ansikt hvor tåpelig, i deres nederlagspionering, gjennom det avantgarde kikkhullet. -Gate, spiller.
-En annen stor tvil er naken om natten, som finner meg på slutten. Igjen uten fred og i midten finner jeg deg ikke, jeg synker ned i byen. -Gate 9. juli.
-Så mange hyener ler høyt og forankrer vår store lykke. Så mye juks, så mye dårlig hit. Så mange frykt, ikke en sjanse. -Gat, tid til å være.
-De anklager meg for å være opprører, agitator og revolusjonær, for ikke å tenke det samme og si det som de som daglig misbruker mitt folk. Vann faller fra himmelen, bare et hav av sorg. Denne stillheten full av virkelig øde blir evig. -Gat, opprører, agitator og revolusjonerende.
-Måtte fortsette, måtte mate, uten å løpe for å sjekke på henne. De fortsetter å snu og sette, og de tar aldri ut ringer, kalde, men klemmer. Rustfri bønn, men uten skole og uten tenner forlot de dem i dag. -Gata, jeg håper det tar dem.
-Det er slanger som gro, det er setninger som dreper deg, og det er nettet av det som var igjen. Men på toppen av det høyeste treet vil vi lage reir og se etter en bedre vind. En som gir oss stemmen tilbake. Og det vil være stjerner som skjebnespor. -Gat, nok en bedre vind.
-Uroen hos de som lider av en vulkan som snart vil bryte ut. Terrorismen til den som henger den som ikke gir mer, er skremmende. Helvete netter skriker nede, en syk imp blir bare mer syk. -Gat, ingen tålmodighet.
-Hvis alt vokser, vil godt og vondt vokse hånd i hånd, og i dette bålet av sanger og sjeler vil vi brenne. Det er at menneskene som skaper drømmer for oss ikke vil tro på det jeg gjør, fordi denne drømmen er grunnen til at livet mitt fortsetter å drømme. -Gat, sanger og sjeler.
Rockesangsetninger.
Ingen har kommentert denne artikkelen ennå.