De dialektvarianter De er variasjoner av et bestemt språk, som oppstår avhengig av geografisk beliggenhet, og som til tross for disse forstås av alle, ikke påvirker kommunikasjonen eller endrer språket som en enhet.
Dette betyr at innenfor et territorium som snakker det samme språket, kan små variasjoner eller små forskjeller oppstå på grunn av de spesielle egenskapene til hvert enkelt område..
Intet språk er ensartet, det bestemmes av forskjellige faktorer som kontinuerlig endrer det, slik at varianter i et hvilket som helst territorium kan bli funnet på språket: disse variantene er det som er kjent som dialekter..
Selv om dialekt vanligvis blir sett på som et slags system av lavere kategori eller enklere enn et språk, er det i virkeligheten en bestemt måte å snakke eller skrive det spesielle språket på..
Man kan da si at et språk i virkeligheten er summen av alle dialektene - regionale eller gruppformer av tale - så vel som idiolekter - personlige former for tale -, sosiolekter og stiler som eksisterer i et gitt historisk øyeblikk..
Årsakene til disse variasjonene er forskjellige: noen kan dateres mange år tilbake, og andre kan ha blitt introdusert i språket på det siste. Generelt kan det sies at noen av årsakene til dialektvariantene er:
1 - Det historiske øyeblikket
2- Regionen
3- Teknologiske innovasjoner
4- Mote
5- Sosiale endringer
6- Trekkbølgene
7- Globalisering og transkulturering
Det er den som forårsaker forskjeller i språket bestemt av geografiske årsaker, som klima, høyde, isolasjon, etc..
Det gir opphav til dannelsen av regionale dialekter eller regionalismer. Eksempler på disse er halvøya, karibiske dialekter osv. Dette er selve dialektvarianten.
Bestemmer språkforskjell forårsaket av stil eller personlig uttrykksmåte.
I stil er konnotasjonene eller ledsagende ikke-språklige detaljene som følger ordet, for eksempel intonasjonen til høyttaleren, av spesiell betydning..
I denne varianten har endringene i språket å gjøre med tidens gang. De er langsomme forandringer som bare kan sees over lang tid.
Det er en sosiokulturell variabel som hovedsakelig påvirkes av det kulturelle og sosioøkonomiske nivået til høyttalerne.
Dialektvariantene kan også klassifiseres etter opprinnelse i:
De er ord innlemmet i språket som kommer fra de opprinnelige folks språk.
De er forskjeller i vokabular, grammatikk eller intonasjon av språket i forskjellige regioner i samme land eller territorium.
De er ord som tilhører andre språk som er innlemmet med samme eller annen betydning.
Byer i høy høyde eller kaldt klima har en langsommere og roligere måte å snakke på og bruker færre ord enn de som ligger på kysten eller i varme klimaer..
I noen tilfeller utvikler dialekter eller måter å snakke "i kode" på, som for eksempel lunfardo i Argentina eller coba i Ecuador..
Selv om de stammer fra bestemte situasjoner i et bestemt historisk øyeblikk, har mange ord ervervet av den generelle befolkningen og har innlemmet dem i språket.
Dialekter i land: i Spania, for eksempel, er de tydelig identifiserbare da de bruker forskjellige ord og veldig forskjellige uttaler (galisisk, kanarisk, Madrid).
I andre land er imidlertid forskjellene mer subtile og mer synlige ved intonasjon enn av forskjellen i ord i seg selv..
For eksempel er det i Colombia veldig markante forskjeller mellom kyst og Andes, og innen disse dialektene kan andre varianter bli funnet (Cartagena, Guajiro, etc., eller Tolima, Santander, Antioqueño, etc.).
I noen tilfeller får dialekten en nedsettende ladning eller beskrives basert på det få antallet mennesker som snakker den, men dette bør ikke betraktes bokstavelig.
Dialekter er ikke degenerasjoner av språket, men regionale variasjoner av det. For eksempel: Spanjolene som koloniserte Amerika, betraktet som dialekter de språkene snakkes av de innfødte, mens de faktisk var de formelle språkene i Amerika på den tiden..
Et annet eksempel: Mandarin-kinesisk kan betraktes som en dialekt avledet fra kinesisk, og blir snakket av hundrevis av millioner mennesker.
Et tydelig eksempel på dialekter påvirket av geografiske regioner forekommer i for eksempel i Portugal, den transmontanske dialekten og Alto-Minoto har mange likheter med galisisk på grunn av deres nærhet til Galicia..
Et annet godt eksempel er det i kystregionen i Colombia, der måten å snakke på er mer lik Venezuela enn resten av colombianerne..
Tilsvarende snakker venezuelanere fra Andes-regionen mer likt til sentrale colombianere enn til venezuelanere..
Ingen har kommentert denne artikkelen ennå.