Jeg lar deg best setninger av Todo, todo, film av den romantiske dramasjangeren, regissert av Stella Meghie, og utgitt i 2017 under produksjon og distribusjon av Metro-Goldwyn-Meyer og Warner Bros. Denne filmen er basert på romanen fra 2015 av Nicola Yoon.
Du kan også være interessert i disse setningene fra kjente bøker.
-Kjære mor, jeg vet at det å bo i dette huset holder meg i live, men dette er ikke livet. Jeg vil oppleve alt, alt. -Mamma.
-Dette er favorittrommet mitt. De fleste dager liker jeg det, fordi jeg kan forestille meg at glasset går i stykker og at jeg er utenfor huset. Jeg kan ikke reise hjemmefra. Jeg har ikke vært ute av huset på sytten år. Hvis det kom ut, ville det dø. -Mamma.
-Jeg elsket deg siden før jeg møtte deg. -Mamma.
-Er du i husarrest? Jeg har ikke sett deg utenfor huset ditt siden vi ankom. -Olly.
-Det er sjelden du savner noe du aldri har hatt. -Mamma.
-Mor fikk meg til å bli med i en støttegruppe. Noen av dem er veldig syke. Andre har det vanskelig med sosiale interaksjoner. I det minste har jeg internett, jeg trener, jeg leser mange bøker, og når jeg er ferdig, skriver jeg korte anmeldelser. -Mamma.
-Det er ikke opp til deg å bestemme hva hun trenger! -Carla.
-Universet har allerede tatt min far og min bror fra min mor. Hun var redd for å miste meg også. Så hun ble trodd at jeg var syk. Jeg kan forstå hvordan det føltes. Nesten. Jeg prøver. -Mamma.
-Du er virkelig forskjellig fra hvordan jeg trodde du ville bli. -Mamma.
-Dette er min siste e-post. Vi flytter tilbake til New York. Vi drar i kveld når faren min er ute og drikker. Moren min vil gjøre det om natten, siden hun er redd for at hun ikke vil kunne gjøre det med ham foran seg. Jeg endelig fortalte ham om deg. Tenk at du er modig. -Olly.
-Jeg synes ikke synd på deg. Du er i live. Du har internett. Så jeg synes ikke synd på deg. -Olly.
-Når jeg snakker med ham, føler jeg at jeg er borte fra hjemmet. -Mamma.
-Kanskje det er en versjon av livet mitt der jeg er syk. En versjon der jeg dør på Hawaii. En annen der min far og bror lever og moren min ikke blir forstyrret. Det er til og med en versjon av livet mitt uten Olly. -Mamma.
-I hodet mitt vet jeg at jeg har vært forelsket før, men det føles ikke slik. (…) Det føles som første gang, siste gang og eneste gang, alt på samme tid. -Olly.
-Jeg er villig til å ofre alt bare for å ha en perfekt dag. -Mamma.
-Han høres fantastisk ut, men du kan ikke se ham. -Pauline.
-Det er ikke det at jeg ikke vil forlate huset, det kan jeg ikke. Selv de vanligste virusene kan drepe meg. Det er som om hun er allergisk mot alt. Det jeg spiser, det jeg berører, de har alle konsekvenser. -Mamma.
-Friske mennesker blir ofte syke. -Mamma.
-Hun skulle holde deg trygg. Du kan ikke se henne igjen. -Pauline.
-Madeline, du er alt jeg har igjen. Jeg kan ikke miste deg. -Pauline.
-Hei Maddy ... du er vakker. -Olly.
-I hver bloddråpe er det celler som kalles lymfocytter. Noen av disse er flinke til å bekjempe virus og bakterier. Men å ha denne tilstanden betyr at jeg har færre lymfocytter enn normalt. Og de få jeg har er ikke veldig flinke til å kjempe. -Mamma.
-Kjære mamma, først og fremst, jeg elsker deg veldig mye. Du vet det allerede, men jeg har kanskje ikke en ny sjanse til å fortelle deg det. Du er smart, sterk, snill og sjenerøs. Takket være deg har jeg overlevd så lenge og blitt kjent med en del av verden. -Mamma.
-Jeg er syk. Kroppen min kan ikke bekjempe bakterier eller infeksjoner. Hvis jeg forlot hjemmet mitt, ville jeg dø. -Mamma.
-Jeg leste at man fornyer de øverste lagene i huden annenhver uke. Men noen av cellene våre blir ikke fornyet; de blir gamle, og de får oss til å bli gamle sammen med dem. Om to uker vil leppene mine ikke huske å kysse Olly. Men hjernen min vil huske. -Mamma.
-Jeg sier bare at jeg aldri ville ha forlatt huset hvis det ikke var for deg. -Mamma.
-Dette er hele min verden, sykepleieren min, moren min, sykdommen min. Jeg er 18 år og har aldri forlatt huset mitt. Og hvis han gjorde det, ville han sannsynligvis dø. -Mamma.
-Husker du første gang vi leste Den lille prinsen? (...) Han visste ikke hvorfor han hadde valgt å dø for å komme tilbake med rosen sin. Jeg tror jeg forstår nå. Jeg velger ikke døden. Det er bare det at hvis jeg ikke går, vet jeg aldri hvordan det er å være i live. Han elsker deg, Maddy. -Mamma.
-Jeg vil aldri møte noen som deg, Maddy. Du ser havet som om det var laget for deg. Du hopper av klippene selv om du ikke kan svømme. Du tror du vil finne meningen med livet. Du har ingen laster. Du burde få noen. Jeg prøver å ikke elske deg. Men mislyktes. -Olly.
-Jeg ødelegger livet ditt -Mamma
-Livet mitt er bedre når du er i det. -Olly.
-Jeg har alvorlig kombinert immunsvikt. Immunsystemet mitt suger. -Mamma.
-Hver dag føler de seg helt like. Kanskje i dag er annerledes. -Mamma.
-Jeg tar en arkitekturkurs online. Når jeg lager en ny modell, setter jeg en astronaut inn. Jeg føler meg som ham. Jeg føler meg som en astronaut, strandet i rommet. -Mamma.
-Jeg har respekt for havet. Det er vakkert, upersonlig, morder. Det er Moder Natur i all sin prakt. Hensikten med bølgene er å suge føttene nedenfra, slik at du kan drukne raskere. -Mamma.
-Hei, lille prins. -Mamma.
-Hjertet mitt stoppet. Så slo den igjen. Da jeg våknet var han borte. -Mamma.
-Vi lever begge søvnige fordi vi overnatter og snakker. Men jeg vil heller snakke med ham enn å sove. Når jeg snakker med ham, føler jeg at jeg er utenfor. Han synes jeg er morsom, smart og pen. I den rekkefølgen. -Mamma.
-Jeg må se om jeg er veldig syk, og den eneste måten å vite er om jeg er utenfor. -Mamma.
-Er du sikker på at du har det bra? -Olly.
-Jeg føler meg faktisk perfekt. -Mamma.
-Jeg oppdaget noe nytt i meg da jeg møtte ham. Og dette jeg oppdaget vet ikke hvordan man skal observere i stillhet. -Mamma.
-Jeg gjorde det til et poeng å ikke umiddelbart svare på Ollys meldinger. Men jeg svarer dem. Umiddelbart. -Mamma.
-Hver dag var nøyaktig den samme, helt til Olly kom. -Mamma.
-Jeg vil gjerne møte deg personlig. -Olly.
-Hva ville skje med deg hvis du forlot huset ditt? -Olly.
-Spontan forbrenning skjer nok med meg. Her har jeg HEPA-filtre. Utenfor er det virus og bakterier. -Mamma.
Ingen har kommentert denne artikkelen ennå.