Ruben Bonifaz Nuño (1923-2013) var en meksikansk forfatter, dikter og essayist som skilte seg ut for sine studier og kunnskap om de gamle sivilisasjonene i Roma og Hellas. Det er verdt å fremheve forestillingen til denne forfatteren som oversetter av de mest representative klassiske verkene til disse sivilisasjonene..
Arbeidet til Bonifaz Nuño var preget av bruken av et presist språk, som var det klassiske og moderne blandet i tekstene hans. Blant titlene som skilte seg mest fra forfatteren var: Mantelen og kronen, De fattiges ild, Tigervingen, Flammen i speilet Y Albur av kjærlighet.
Artikkelindeks
Rubén Bonifaz Nuño ble født 12. november 1923 i byen Córdoba, Veracruz. Han kom fra en kulturfamilie som var viet til telegrafi. Selv om dataene om familien hans ikke er kjent, er det kjent at foreldrene hans lærte ham respekt for alle mennesker, uavhengig av rase eller religion.
Bonifaz deltok i grunn- og videregående studier i hjembyen, og fra tidlig alder viste hun interesse for brev og litteratur. Senere dro han til hovedstaden i landet for å utdanne seg til advokat ved National Autonomous University of Mexico (UNAM), hvor han ble uteksaminert i 1949.
I løpet av universitetsårene publiserte han sitt første poetiske verk, som han ga tittelen Engelens død. I 1951 begynte han å konsolidere sin litterære karriere ved å motta et års stipend fra Centro Mexicano de Escritores, og to år senere kom hans andre diktsamling fram: Bilder.
Den gryende forfatteren viet også en god del av livet til akademisk undervisning, og underviste i latinklasser ved UNAM på 1960-tallet. Fire år senere ble han medlem av Kommisjonen for planer for undervisning i klassiske brev ved fakultetet for filosofi og brev.
Bonifaz Nuño, i tillegg til å vie seg til skriving og undervisning, brukte tiden sin på oversettelse av klassiske verk av forfattere som: Homero, Virgilio og Ovidio. Han var også en enestående lidenskapelig og kjenner av Nahuatl-språket; hans beherskelse av dette språket ble økt ved hans nærhet til innfødte.
Bonifaz var en fremtredende forfatter som aldri fortrengte sine intellektuelle og litterære aktiviteter. Noen av hans siste verk var: Trovas of the United Sea Y Skjeletter. Han døde 31. januar 2013 i Mexico by i en alder av åtti-ni..
- Medlem av det meksikanske språkakademiet siden 19. august 1962. Han okkuperte V-stolen 30. august 1963.
- Nasjonal pris for litteratur og lingvistikk i 1974.
- Rafael Heliodoro Valle Latin-amerikanske pris for brev i 1980.
- Æresbevis, Roma, 1981.
- Alfonso Reyes International Award i 1984.
- Doctor Honoris Causa fra University of Colima i 1985.
- Minnemedalje for palasset for kunst i 1997.
- Ibero-American López Velarde Award i 2000.
Rubén Bonifaz Nuños litterære stil var preget av bruk av klart og presist språk, både nøkternt og uttrykksfullt. Mye av arbeidet hans omfattet poesi, der han berørte kjærlige og lidenskapelige temaer med melankolske trekk. Metaforene og symbolene beriket tekstene hans ytterligere.
- Engelens død (1945).
- Bilder (1953).
- Demonene og dagene (1956).
- Mantelen og kronen (1958).
- Vanlig sang til Simón Bolívar (1959).
- Dårlig brann (1961).
- Syv av sverd (1966).
- Tigervingen (1969).
- Flammen i speilet (1971).
- Tre dikt fra før (1978).
- Ellers det samme (1979).
- Ess av gull (nitten åtti en).
- Hjertet av spiralen (1983).
- Albur av kjærlighet (1987).
- Armbånd til Lucía Méndez (1989).
- Fra kroppens tempel (1992).
- Trovas of the United Sea (1994).
- Skjeletter (2003).
- Venn som jeg elsker (2004).
- Ære for fare (2012).
- For de som kommer til festene (2012).
- Kjærlighet og sinne: Gaius Valerius Catullus (1977).
- Rikene i Cynthia. Om Propercio (1978).
- Aeneid (1973). Av den romerske dikteren Virgil.
- Kunsten å elske Y Elsker rettsmidler (1975). Av den romerske forfatteren Ovidius.
- Metamorfose (1979). Ovid.
- Av tingenes natur (1984). Av den romerske Lucretius.
- OL (1990). Fra den greske Pindaren.
- Hippolytus (1998). Fra den greske dikteren Euripides.
- Iliaden (2008). Homer's.
"I svimmelheten til den englebrønnen
snu og blomstre i ørkenen
salt, og gir dører til dem
og varme fugler og frukt ...
Jeg, de utstøtte; Jeg, offeret
av pakten, kommer jeg tilbake, den fyrte,
til armene der jeg holder deg.
Fra kne til knær, din,
håndflaten til seig plass
han setter på søndag og spenner anropet:
dens edle himmel av bjeller,
dens fullbyrdelse i visdom,
deres felles piggflagg ...
Og med hvilke krav hevder du meg;
du beriker meg med hvilke jobber;
hvilke samtaler fordømmer du meg til?.
Når en svelge snurrer
arteriell, blir gjennomsiktig
gjennom karrige ørkener;
styrer det uforståelige i ord;
samle ønsket frukt fra portene
med boltene trukket ut ".
"Venn jeg elsker: ikke bli gammel.
La tiden stoppe uten å berøre deg;
ikke ta av deg kappen
av perfekt ungdom. Fortsatt
ved siden av din søte jentekropp
bli, for å finne deg, tid.
Hvis skjønnheten din har vært
nøkkelen til kjærlighet, hvis din skjønnhet
med kjærlighet han har gitt meg
vissheten om lykke,
selskapet uten smerte, flyet,
hold deg vakker, alltid ung.
... Hold meg i gleden av å se på deg
kom og gå i rytme, gå
og når du går, vugger
som om du kom tilbake fra vannkranen
bærer en krukke på skulderen ... ".
Ingen har kommentert denne artikkelen ennå.