Vi har de samme angrene på slutten av livet

En studie utviklet av Doctor Gayle Brewer (University of Central Lancashire School of Psychology) har ført frem noen funn knyttet til angrene vi har på slutten av livet. Studien ble utført med et utvalg på 2000 frivillige.

Her er noen morsomme fakta fra studien:

• De fleste har flere angrer i livet og bruker 2 timer hver uke på å tenke på dem.

• Mer enn halvparten av de frivillige ville ha tatt forskjellige livsbeslutninger på et eller annet tidspunkt i livet, enten det var å ha studert en annen karriere, bodd andre steder eller giftet seg med noen andre.

• 20% av kvinnene som ble intervjuet, beklager at de har valgt feil partner. Når det gjelder menn, faller anger til 10%.

• 25% av de intervjuede mener at det ikke er mulig å leve et liv uten angrer.

• 33% av de intervjuede mener at de ikke kunne oppfylle drømmene av økonomiske årsaker. 25% tror det var familien som holdt dem tilbake og 32% skylder på deres egen mangel på mot.

Det som virkelig fanget oppmerksomheten min fra studien, har vært å lage en liste over angrer, fra høyeste til laveste betydning, hvis mål er å redusere angrene fra fremtidige generasjoner:

1. Ikke å ha reist nok

2. Mister kontakt med venner

3. Å ha praktisert lite sport

4. Ikke spart nok

5. Ikke sluttet å røyke

6. Ikke å ha studert mer

7. Ta feil yrkesvalg

8. Å ha bortkastet år med feil partner

9. Spise på en usunn måte

10. Ikke å være mer interessert i besteforeldrenes liv mens de levde

11. Ikke å ha lært et andrespråk

12. Ikke tilbringe nok tid med venner og familie

13. Ikke å ha fortalt noen som ikke lenger er med oss ​​at du elsket dem

14. Å ha drukket for mye alkohol

15. Ikke å ha satt en reell utfordring

16. Ikke å ha lært å spille et musikkinstrument riktig

17. Å ha kjempet med noen og aldri løst problemet

18. Etter å ha valgt feil fag på college eller universitet

19. Ikke å ha snakket offentlig foran en mengde

20. Ikke tatt en sabbatsperiode

Sannheten er at å lese alt dette har fått meg til å tenke. I prinsippet var de intervjuede menneskene på slutten av livet, og studien hadde som mål å identifisere de hyppigste angrene for det spesifikke øyeblikket. Det er imidlertid åpenbart at vi alle angrer, uansett alder.

Jeg tror at anger er iboende for mennesket, og jeg lurer på hva den evolusjonære fordelen med det er. Jeg har alltid hørt at å angre på noe er bortkastet tid og er ubrukelig. Så hvorfor påvirker mennesket så skadelig oppførsel (i ekstreme tilfeller) og på forhånd så lite adaptivt? Denne oppførselen må overholde noe formål. Kanskje det beskytter oss mot å gjøre den samme feilen igjen i fremtiden?

Jeg tror svaret er at anger ikke i seg selv er noe negativt, men snarere tvert om. Omvendelse er noe nødvendig som balanserer oss og gjør oss oppmerksomme på at vi bryr oss om vårt eget liv og at vi vil fortsette å forbedre oss for å leve det med større intensitet og personlig tilfredshet.. Et liv uten angrer er et liv uten læring. En læring som oppstår takket være forståelsen av våre egne feil.

Problemet oppstår når vi blir "hekta" med en anger som hindrer oss i å se utover det og komme oss videre. I det øyeblikket er balansen brutt og angeren skyer all vår dømmekraft og hindrer oss i å lære av situasjonen..