Ernesto Noboa og Caamaño (1889-1927) var en kjent forfatter født i Ecuador, medlem av den såkalte Beheaded Generation, kalt slik for å identifisere en gruppe ecuadorianske forfattere som var enige om deres poetiske tema (depressivt-melankolsk) og fikk tragiske dødsfall veldig ung.
Noboa tilhørte den velstående klassen av tiden og ble mye påvirket av de viktigste europeiske modernistiske dikterne i løpet av 1800-tallet, som blant andre Rubén Darío, José Martí, José Asunción Silva og Manuel Gutiérrez Nájera..
Han identifiserte seg også med de såkalte franske "forbannede poeter" (Rimbaud, Baudelaire, Mallarmé, Verlaine), som han leste på originalspråket. Alle av dem hadde en psykologisk profil preget av unngåelse, nevroser, indre konflikter og røtter.
Gjennom sin litterære kreasjon er virkeligheten til de unge, ecuadorianske forfatterne på den tiden til å ta og føle på, som møtte et samfunn som manglet kriterier for å sette pris på kunst og viste en bemerkelsesverdig motstand mot nyhet..
Denne dikteren bar også oppdraget med å åpne dørene til Ecuador mot det som resten av Latin-Amerika hadde opplevd på det litterære feltet en stund: modernisme. Noboa måtte møte et ufølsomt samfunn som skjerpet den onde naturen i hans ånd.
Dermed sto verden rundt ham i kontrast med hans kosmopolitisme og provoserte feiljusteringen og ønsket om flukt, typisk for modernistiske poeter. Av denne grunn reiste han til Europa, hvor han definitivt koblet seg til essensen av den litterære trenden som markerte stilen hans..
Han var en plaget mann, hvis krise han roet seg med morfin og høye doser narkotika og alkohol, noe som førte til et øde liv og en tragisk og tidlig død..
Artikkelindeks
Ernesto Noboa y Caamaño ble født i Guayaquil 11. august 1889. Foreldrene hans, Pedro José Noboa og Rosa María Caamaño, tilhørte en overklassefamilie og var politiske aktivister..
Han studerte i hjembyen den første fasen av sin akademiske opplæring og flyttet deretter til Quito for å fortsette studiene. I denne regionen skapte han et nært vennskap med en annen ecuadoriansk forfatter, Arturo Borjas.
Hans familieoppgjør var i Quito, og det var i denne byen hvor Noboa begynte å oppdage sin lidenskap for å skrive. Flere magasiner og aviser i byen var rom der denne dikteren fanget sine første kreasjoner og fungerte som plattformer for gradvis å øke populariteten..
Karakteren til hans personlighet fikk ham til å ønske å besøke andre rom for å unngå det han anså for å være et lite responsivt og veldig grovt miljø..
Av denne grunn reiste han til Spania og Frankrike på jakt etter seg selv og prøvde å flykte fra nevrosen og styrke sinnet sitt, og visste innerst inne at han var håpløst fortapt og uten mot til å overvinne ensomheten i sin verden..
Til tross for hans interne konflikter gjorde erfaringene han akkumulerte så vel som hans visjon om verden ham til en av de viktigste representantene for modernismen som en litterær strøm..
Noboa kom tilbake til Quito, og skrev sitt andre diktsamling med tittelen Skyggen av vingene, tragisk død overtok ham. Fortsatt veldig ung, 38 år gammel, begikk han selvmord 7. desember 1927.
Hans arbeid er gjennomsyret av bemerkelsesverdig perfeksjon og subtilitet, et produkt av hans markerte europeiske modernistiske innflytelse..
Samain, Verlaine, Baudelaire og Rimbaud, de store franske symbolistene, ga kraften, styrken og intensiteten til bilder til poesien sin. Blant hans mest fremragende litterære kreasjoner kan vi finne følgende:
-Kveldsspenning.
-Til moren min.
-Gammelt portrett.
-Av den fjerne kjærligheten.
-Guddommelig komedie.
-Tretthet.
-Tidenes romantikk.
-Gammelt portrett.
-5 am.
-Sommerromantikk.
-Nostalgi.
-Skyggen av vingene.
Han var en ekte arkitekt for modernistisk estetikk i sitt land, som var mange skritt bak de nye litterære forslagene i Latin-Amerika..
I løpet av 1800-tallet følte spansk-amerikanske forfattere det uopprettelige ønsket om å bli uavhengige og komme vekk fra innflytelsen fra den spanske tradisjonen..
For dette drakk de fra kildene til engelsk, italiensk og spesielt fransk litteratur. Dette ga dem eksotiske, symbolistiske og parnassiske elementer, blant andre, som definerte denne poetiske sjangeren i sin form og bakgrunn..
Når man leser Ernesto Noboa y Caamano, oppfatter man en hallusinert, forstyrret og overveldet verden. En rastløs ånd mellom tvil, håpløshet og motløshet, ugjendrivelige egenskaper ved de såkalte "forbannede diktere".
Hans dikotomi mellom liv og død er frem og tilbake mellom en følelsesmessig, dyster og pessimistisk chiaroscuro der skjønnheten i livet forblir immateriell og isolert, og definerer et dystert tema som gjenspeiler dets skjulte virkeligheter, preget av en omverden som kategorisk avviste.
I komposisjonene uttrykker han hva han føler og hva han tenker gjennom sanseelementer, og avslører det subjektive av hans oppfatninger gjennom for eksempel objekter og deres farger..
På samme måte er symbolikk og eksotisme tilstede i hentydningen til elementer i fremmed kultur som sabbaten og sabbaten (møter med hekser og hekser for å utføre trylleformularer). Tilstedeværelsen til maleren Francisco de Goya er også tydelig.
På den annen side er perfeksjon og skjønnhet også tydelig, representanter for parnassianisme, og ideen om "kunst for kunstens skyld" uttrykt i inkluderingen av luksusgjenstander som gull, et museum og til og med drømmetemaet som et element. unnvikelse.
De formelle egenskapene til modernismen nevnt ovenfor kan identifiseres i diktet hans 5 a. m.:
"Tidlige stigerør som går til masse ved daggry
og utdaterte mennesker, i en pittoresk runde,
nedover gaten som skinner det rosa og lilla lyset
av månen som kikker ut sitt useriøse ansikt.
Parade ispedd medlidenhet og vice,
polykrome sjal og rive kapper,
ansikter til galehus, lupanar og hospice,
uhyggelig sabbat og smakssaker.
En mager gammel kvinne løper som allerede savner masse,
og ved siden av en hore med et malt smil,
kryss en hodeskalle med jarana og tramoya ...
Og jeg drømmer om det maleriet jeg er på et museum,
og i gullkarakterer, nederst på rammen, leste jeg:
Dette "innfallet" ble tegnet av Don Francisco de Goya ".
Denne teksten gjenspeiler på en sensorisk og levende måte bildet og egenskapene til Quitos samfunn i sine daglige aktiviteter - slik som å gå til masse ved ringing av klokkene - og hvordan lagene blandes til tider uten bevisst skille..
Poesien til denne ecuadorianske eksponenten tilpasser seg aspektene av perfeksjon i rytmen og meteren til hans strofer som en betingelse sine qua non for å oppnå musikaliteten i versene hans.
Diktet Tretthet presenterer den perfekte strukturen til sonetten, et av de symbolske versene i modernismen: 14 vers av større kunst, Alexandrine, delt inn i to kvartetter (ABAB / CDCD), 2 tripletter (EXE / FXF) med konsonant rim og et gratis vers:
Å leve fra fortiden av forakt for nåtiden,
se på fremtiden med dyp terror,
føler seg forgiftet, føler seg likegyldig,
før livets onde og før kjærlighetens gode.
Gå på stier over en ødemark av tistler
Bitt i håpet om desillusjon,
med tørsten i leppene, trettheten i øynene
og en gylden torn inne i hjertet.
Og for å roe vekten av denne rare eksistensen,
søk endelig trøst i glemselen,
å bli bedøvet, beruset av uhørt ondskap,
med uovervinnelig iver, med dødelig blindhet,
drikker barmhjertighetene til den gyldne champagnen
og inhalerer gift av ondskapens blomster ".
Innholdet reagerer på den umiskjennelige innflytelsen som de franske dikterne hadde på forfatteren. For eksempel refererer omtale av "ondskapens blomster" til verk med samme navn skrevet av Charles Baudelaire.
I dette arbeidet er forførelsen av skjønnhet og ondskapens kraft som detonerer i ensomheten til det moderne mennesket, gjennomsyret.
Til slutt, fra kildene til europeisk inspirasjon, skaffet Noboa seg stemmer fra det engelske, italienske og franske språket for å heve sitt uttrykk til disse nasjonenees poetiske vekst, toppmøter for all kunst..
I sitt postume dikt Skyggen av vingene denne strukturelle og estetiske detaljen kan bli verdsatt. Her er et fragment av det:
"Jeg drømmer at vingene mine stikker ut i flyene deres
den svake vandrende skyggen
i dag under klar himmel,
i morgen i et fjernt
disig grå himmel;
For min evige nostalgi, for mine dype lengsler
av det arkane hav og de ukjente jordene
og de fjerne strendene i det drømte landet ... !
"navigering er nødvendig”Sier det arkaiske mottoet
av mitt heraldiske emblem;
og i et lett miljø som impalpable tyll,
en vektløs bysse på bølgene,
og en ny lys cruva på den blå ... ".
Ernesto Noboa y Caamaño var en mann hvis frustrasjoner og uenigheter med skjebnen, hvis eksistensielle angst og abstraksjon fra det grove og fattige miljøet der han måtte bo, smidde den ærbødige dikteren, like langt fra alle glade temaer, men sammenhengende i sin litterære skapelse med hans tragiske oppfatning av verden.
Ingen har kommentert denne artikkelen ennå.