De 71 beste setningene til Gustavo Cerati

Jeg lar deg best setninger fra Gustavo Cerati, en av de viktigste eksponentene for latinamerikansk rock. Han var hovedvokalist, gitarist og komponist av Soda Stereo, et av de viktigste bandene i Latin-Amerika, opprinnelig fra Argentina..

Du kan også være interessert i disse setningene fra Soda Stereo.

-For mye er ingenting å gjøre, jeg er romantisk og full av klisjeer. Uten kamuflasjen min ga jeg meg selv til deg som meg. -Kamuflere.

-Eksplosjoner i øynene, hull i bakken og en dyp grønn i havet. Det er noe i luften, uendelige detaljer, og jeg vil at det skal vare evig. -Gul kjærlighet.

-Det var alltid morsomt å løpe, å etterlate denne verdenen. I dag komprimerer atmosfæren føttene hennes, hun er min jentejente. -Lisa.

-Hvis du er skjult, hvordan skal jeg vite hvem du er? Du elsker meg i mørket, du sover innpakket i garn. -Tegn.

-Slutten av å elske, føle seg mer levende. Slutten av havet er å føle det samme, levende. -I live.

-Jeg skulle ønske jeg hadde krefter i deg til å bryte lenker. Når fortauet bryter med solen og den trofaste jordens spirer. -Skelaktig.

-Det er innfallet av solnedgangen. Når natten faller, tar jeg flyet. Hvis tvilen er fortiden. Nå er aldri, alt er ingenting, hvis jeg ikke hviler i blikket ditt. -Nå er det aldri.

-Jente med gårsdagens øyne, jeg vet at du også har det. Den rare følelsen av å ikke tilhøre denne verdenen, som i en transe. -Medium.

-Det dreper meg ikke å vite hvor du er eller hva du skal gjøre. I dag ringte jeg nummeret ditt bare for å høre stemmen din. -Elfenbenstårn.

-Livet varer et hopp, opphold, sikker død. Dette var øyeblikket, og du blåste det. Du frykter ham så mye at det endelig skjer. -Det skjer endelig.

-Jeg antar at intensjonen din, du vil opp for å se meg, men i dag er jeg ikke lenger meg. Den andre natten kastet jeg deg i et hav av brennende lava, men i dag er jeg ikke lenger meg. -I dag er jeg ikke lenger meg.

-Bakbelyste kropper styrt av det sørlige korset. Inne i en vulkan, brenner vi av mineral lidenskap. Ingen visste hva som skjedde med oss, og nå er vi kosmisk støv. -Konvoi.

-Jeg elsker klarheten din, jeg leser din nakenhet. Når du tenker på havet, så tenker jeg på deg på samme måte. -Andre hud.

-Du høres skjelven ut, og jeg skulle ønske jeg var nærmere. Natten går gjennom meg. -Vakker.

-Min lidenskap for fremtiden er evigheten. Ikke snakk med meg om vage håp, jeg jager etter virkeligheten. - Umulige ting.

-Jeg foreslår at vi er på vakt, for alltid og alltid, spredt av fantasier. Det du ønsket har ingen slutt. -Sjel.

-I løpet av de første 3 minuttene ble historien skrevet. Nettopp alt skjer, her og nå. -Her og nå.

-Tonn veier ingenting når du bare flyter uten å tenke. Gjennom kanalen din, elven Babel, går klart vann dypt. -River Babel.

-Ingen juks gjør deg lykkelig. Det er et lykkeligere varsel. Dette er ikke en oppfinnelse for å passere tiden. Det er ingen gjenstand som er visjonær. -Gjenstand.

-Jeg skapte deg, som en flott oppfinner. Har du noen gang lyst til å vite, adressen du vil returnere. I begynnelsen var det først en umoralsk spasertur. -Moralsk tur.

-Fremtiden krasjer foran meg, mørket synker ned. Fra angst, mer og mer, lar jeg deg bare falle. Det er ingenting jeg kan gjøre nå. -Bring me the Night.

-Ventetiden utmattet meg, jeg vet ikke noe om deg, du la så mye igjen i meg. I flammer la jeg meg, og i en langsom nedbrytning visste jeg at jeg mistet deg. -Forbrytelse.

-Du tilsto en kjærlighet til meg rett ut, kan uskyld beskytte oss nå når alt er mer pervers. For hodet mitt ba de allerede om en belønning, men det er ingen pris for å stjele hjertet ditt. -Kjærlighet rett ut.

-Kos deg, mist deg mer, la jorden skjelve og hver klisje. Det høres ut som vinden, og jeg bestemte meg for å slette tiden. Jeg er mitt eget alter. -Alter.

-Nær den nye enden, tabu, ild og smerte. Jungelen åpnet seg for føttene mine, og på grunn av deg hadde jeg mot til å fortsette. -Taboo.

-Universet passer i en dråpe når du buer kroppen din. Tungen min børster den dype våren. Månesaft du ga meg, jeg går etter mer. -Månesaft.

-Vi går sakte for å møtes, tiden er sand i hendene mine. Jeg vet av dine karakterer, hvor mye du har elsket, mer enn det du lovte. -Sjø på himmelen.

-Jeg knytter neven, kanskje for ikke å se den tomme hånden min. Hvis jeg kunne fortelle deg en annen måte, ville jeg gjort det. Jeg slipper deg ikke lenger, jeg slipper deg ikke lenger. Det er en bortrykkelse av bevisstløshet. -Opprykkelse.

-Jeg føler dagene går, og jeg fortsetter, trekkraft til blod. Etter en melodi tror jeg jeg gjorde deg så min at jeg et øyeblikk glemte deg. -Blod trekkraft.

- Jeg vil ha et hus, jeg vil ha en hangar og et lanseringstårn. I dag er landsbyen vår hele verden, og det er ikke bare påskudd. -Hjem.

-Dumhet triumferer i dette spillet. Jeg vet at du snakker sant. Jeg kjenner henne, jeg kjenner deg, og jeg tror ikke på deg. -Jeg tror deg ikke.

-Det er arten som forener oss, en salto. Slik at livet fortsetter i mange summer av glede. Og la den vare så lenge den virkelige tingen varer, og la den vare så lenge fiksjonen varer. -Arter.

-Jeg kjenner deg fra et annet liv, i dag vil du gå ut av vinduet som en dolk som riper gjennom mørket. Hvis jeg tar deg, er det for deg å ta meg uten å snakke, bare berøre. -Jeg tar deg til å ta meg.

-Dette er en tidsbombebabe, det samme som forener oss i dag, oppløser oss, oppløser oss. I naturen av å vente, en gnist til, og det er slik brannen starter. -Tidsinnstilt bombe.

-Jeg kan ta feil, jeg har alt foran meg. Jeg følte meg aldri så bra, jeg reiser uten å bevege meg. Romgutter, de leker i hagen min. De vil måle tilfeldigheter med vinden, en naturlig kraft. -Naturlig kraft.

-Avenida Alcorta, arr, i dag kom jeg lei av å snakke om meg selv. Jeg vet ikke, jeg vet ikke hvor du er. Jeg vet, jeg har allerede kommet hit, og jeg savner deg så mye. -Av. Alcorta.

-Over solen, under refleksjonen. Se hvordan sjelen min eksploderer, du er allerede her. Og trinnet vi tok er årsak og virkning. -Bro.

-Vi går sakte for å møtes, tiden er sand i hendene mine. Jeg vet ved dine karakterer hvor mye du har igjen å glemme hva du gjorde. Kjenn på noe du aldri følte. -Sjø på himmelen.

-Kryss kjærlighet, jeg krysser fingrene. Og takk for at du kom, takk for at du kom. Det er opprettet søt bro mellom de to. -Bro.

-Leder for Medusa, munnen hennes er usynlig. Den er festet på netthinnen din, forfører på tusen måter. Når du ikke elsker, kjøper du, og det er sant! -Hode av maneter.

-De sukket begge det samme, og i dag er de en del av et regn unna. Gjør ingen feil, harme er ubrukelig, de er spasmer etter farvel. -Ha det.

-Lavavlastningssang. Jordskip, jeg følger stemmen din. Jeg danser av illusjon, en varm drøm for oss begge. -Rot.

-Så mange likheter, du er fascinert. Og for det blikket mot himmelen, endrer jeg alt jeg så. Ah, du kjenner meg som ingen. Ah, du minner meg om alt jeg er. -Lys signaler.

-Fra hvilken katastrofe jeg ble reddet, i god tid slapp jeg taket. Og i løpet av et sekund fant jeg meg selv, øh, babe, i ekstatiske bane, oh. -Katastrofe.

-Vanvittige ord fra din rene munn. All min søthet henger over deg. Jeg elsker å forlate deg slik. Jeg elsker å bli slik. -Jeg elsker å forlate deg slik.

-Fire elementer lager vind. Fem stjerner, den jeg foretrekker. Six er den skjulte djevelen. I tråden, i trådens tid. -Tall.

-Når det ikke er noe mer å si, blir jeg en med røyken. Snaking årsaken til alt som bestemte seg. Tiden strekker seg (...) og jeg glemmer som deg. Og i sfæren vandrer vi likegyldig etter plassen den etterlot seg (…). En historie uten slutt. -Puff.

-Regnet faller, endrer landskapet av røyk og vind. Jeg sletter det gamle kartet over katastrofer, kyssene våre er sanne (…). Jeg fulgte den mest glupske stjernen, den tok meg aldri så langt. Hvorfor tro på tilfeldigheter? Jeg ble født for dette. -Jeg ble født for dette.

-De går ned, og dagen er varm uten sol. De kommer ned, natten skjuler stemmen din. Og også, du vil ha sol, sakte kan du også finne Månen.

-Et raskt svik, og vi kom ut av kjærlighet. Kanskje jeg ba om det. -Forbrytelse.

-La oss i dag gjøre unntaket fra å bryte reglene. Så mye sult uten tilfredshet, tilfredshet. La oss i dag gjøre unntaket for å strekke tauet. Og det varige er bedre enn å brenne. - Unntaket.

-Fremtiden krasjer foran meg, antenner mørkets angst. Mer og mer lar jeg meg bare falle, det er ingenting jeg kan gjøre, det samme. -Bring me the Night.

-Du ba så mye om å beholde det øyeblikket med glede, før det er for sent. Den samme følelsen kommer tilbake, denne sangen er allerede skrevet, ned til minste detalj. -Deja vu.

-Hjertet mitt sviktet siden det gikk, dets verb lever i mitt kjøtt. Og jeg forteller sannheter som løgner. Ingen har skyld, bare min. -Verb kjøtt.

-Ubrukelig fatalisme som ignorerer frykt, jeg vil tro at vi kan være venner. Eller livet vil føles enda kaldere, og spøkelset vil ikke kunne sove. -Spøkelse.

-Din stemme i meldingen ber meg snakke til deg, men det kan være for sent når du hører meg. Så jeg kommer til å se deg, jeg legger på og jeg skal se deg. Det er lett for meg å glemme. -Tilgivelse er guddommelig.

-Hei, hei, hei, på din nåde. Historier om salt overlater meg igjen. Ta dosen og svev, bundet til din ubevisste skjønnhet som rokker min ånd og henger. -På din barmhjertighet.

-Hei, jeg ber deg krasje inn i deg, lag sakte som Icarus i solen. Siden jeg elsket deg, har arret ditt aldri blitt slettet på meg. -Ditt arr på meg.

-Det hele startet i et rom som jeg glemte. Silkesnøret vekket henne foran vinduet. Vi begynte å leke for å fortelle oss selv sannheten som er mest bedrager å vite. -Lure.

-En kunstig regnbue, stilleben lys. Hun er veldig nær, tror jeg. Det skal gå opp, slik ekkoet vil gjenta. Jeg ser det her, det gikk aldri tapt. -Fortsatt livet.

-Det er ikke nok å improvisere, kinnebabyen er en del av moroa. Nå skal vi se showet ditt på et hotellrom, vendt mot havet. Les karaoke på leppene mine, som en konge overbeviser meg om. -Karaoke.

-Kaktus myker opp knoppene mine med huden, den er hundre år gammel, den blomstrer bare en gang. (...) Og den har en gift som er bitterere enn galle, bare ved å påkalle deg, skal jeg bli honning. -Kaktus.

-Blanke ting kommer alltid ut plutselig, som geometrien til en blomst. Det er ordet før leppene dine slipper det. Uten hemmeligheter er det ingen kjærlighet. -Magic.

-Jeg har sett Lucy da hun kom inn i rommet, rommet var buet. Vi så lys og Guds metronom, satte tiden i bero. -Jeg har sett Lucy.

-På reisen til forløsning slutter ikke lyset å pulse. Jeg tror på kjærlighet fordi jeg er aldri fornøyd. Det er mitt ville hjerte, som kommer akkurat i tide. Ankom akkurat i tide. -Trykk.

-Det er ikke mer å gjøre, du er din egen hjelp. Nå gå og bo, jeg har alltid elsket galskapen din. -Galskapen din.

-Alt beveget seg, og det er bedre å være stille. Snart vil solen stige opp og noen skader vil vi få igjen. Sta som jeg er, blir jeg her. Blekket tørket ikke, og med ord sa jeg mange ting, men i mitt hjerte er det fortsatt så mye å si. -Jeg blir her.

-Et kompass av lys, fyret tegner i havet. Med et blått kyss blir skummet til salt, havfruer og sjøhester med sangen deres vil trollbinde oss. -Salt.

-For det jeg fant i øynene dine, for det jeg tapte i kampen. Å vite den andre halvdelen er lite, å forstå at bare å være er mer ren. -I live.

-La oss se, se om det rydder opp. Jeg snakket om deg, om mine bekymringer. Fra dagen den ble født i munnen din, fra en ny storm som eksploderer. -Sudastada.

-Du er den direkte veien til min undergang. Jeg vet at jeg ikke skal til en god havn eller finne noen frelse, og jeg seiler galskapens hav uten motstand. -Det er bare en illusjon.

-Denne solfylte ettermiddagen begynte jeg å se på postkortet ditt under en lysstråle. En setning varte til skumring, husk at du er et vakkert sted. -Andre hud.