Miguel Leon-Portilla (1926) er en meksikansk filosof, historiker, antropolog og forfatter, utmerket i bokstavens verden for sine studier av Nahuatl. Hans hovedinteresse har vært fokusert på de meksikanske urbefolkningene på det før-spanske stedet, spesielt i deres tradisjoner, skikker, tanker og tro..
León-Portillas arbeid er en bekreftelse på opprinnelsen til det meksikanske folket, og har også søkt å holde både urfolks litteratur og språk, spesielt Nahuatl, oppdatert. Hans engasjement og utholdenhet har gitt ham et stort antall anerkjennelser og priser.
Noen av de mest fremragende titlene utviklet av den meksikanske filosofen har vært: Nahuatl-filosofien studerte i sine kilder, Vision of the beseiret, Det motsatte av erobringen Y Femten poeter fra Nahuatl-verdenen. León-Portilla er en av hovedforsvarerne av urfolkverdier.
Artikkelindeks
Miguel ble født 22. februar 1926 i Mexico by, i en familie av intellektuelle og historikere. Foreldrene hans var Miguel León Ortiz og Luisa Portilla Nájera. Han var i slekt med arkeologen Manuel Gamio, og med Manuel Gutiérrez Nájera, en forløper for meksikansk modernisme..
León-Portillas første utdannelsesår ble tilbrakt i Guadalajara, Jalisco. Senere fulgte han høyere studier innen kunst ved Loyola University, i Los Angeles, USA. Så, i 1956, mottok han en doktorgrad i filosofi fra National Autonomous University of Mexico (UNAM).
Miguel León-Portilla begynte å utvikle seg raskt i det profesjonelle området. I 1955 begynte han sitt forhold til Inter-American National Indigenous Institute, først som visedirektør og deretter som direktør, stillinger som han hadde til 1963.
Senere, fra 1963, fungerte han som hovedmyndighet for UNAMs institutt for historisk forskning. Fra den tiden var hans verk De gamle meksikanerne gjennom sine kronikker og sanger Y Det motsatte av erobringen. Aztec, Mayan og Inca forhold.
Filosofen giftet seg med Ascensión Hernández Triviño, en spansk filolog og lingvist, i 1965, som han møtte i Barcelona i 1964, under den internasjonale amerikanerkongressen. Som et resultat av ekteskapet ble datteren María Luisa León-Portilla Hernández født.
Miguel León-Portilla viet seg i stor grad til å offentliggjøre arbeidet som Fray Bernardino de Sahagún hadde gjort på Mexico før den spanske erobringen. I tillegg til å kalle ham som den første antropologen til Nahua, revurderte han også og ga opphav til verkene til den spanske.
Miguel León-Portilla har holdt seg i kraft gjennom hele sitt liv, både innen historien, som innen forskning og filosofi. Siden 1957 har han undervist ved UNAM, og samtidig har han vært emeritusforsker ved Institute of Historical Research ved samme universitet..
Filosofen har krysset grenser med sine forskjellige prosjekter og forskning. I tillegg til å holde foredrag og konferanser over hele verden, har han også vært en del av Institutt for forskjellige sivilisasjoner i Belgia, av Society of Americanists of France, of the Mexican Society of Anthropology og andre anerkjente foreninger..
León-Portilla har siden begynnelsen som profesjonell arbeidet i forskjellige forskningsområder i sitt land. Han studerte de pre-spanske kulturene som bebodde det sentrale Mexico, og arbeidet også for beskyttelse av urfolks rettigheter.
Prosjektene hans dekket også spansk humanisme, måtene for innbyrdes forhold mellom kulturer mellom den nordvestlige delen av Mexico og den sørvestlige delen av Nord-Amerika. Til slutt gjennomførte han studier om etnisk historie i Baja California og om Nahuatl-kulturen.
De siste årene av Miguel León-Portillas liv har han levd i utøvelsen av sitt yrke, og mottatt anerkjennelse. Blant hans siste skrifter er: Nahuatl-filosofien studerte i sine kilder, Francisco Tenamaztle, Pilen på den hvite Y Bernardino Sahagún, pioner innen antropologi.
Noen av prisene han har mottatt er: Grand Cross of the Order of Alfonso X, Alfonso Reyes International Award, Doctor Honoris Causa fra Universitetet i Sevilla, blant andre. I januar 2019 ble han innlagt på sykehuset for åndedrettsforhold, og utvinningen har gått sakte..
Miguel León-Portillas filosofi har vært basert på kunnskapen om den meksikanske forhistoriske fortiden, for å forstå nåtiden, og, som et folk, nå en bevisst tilstand av kunnskap. Forfatteren har hevdet at innbyggerne allerede hadde sin egen litteratur og historie før erobringen.
Historikeren anser også kunsten innenfor sin filosofi som en måte å vite og vite; alt dette med en god base, i kraft av det faktum at gamle folk til og med brukte det til å kommunisere. Derfra løfter León takknemligheten for meksikanere for sine egne, for å kunne akseptere nåtiden og fremtiden.
- Redaktør Nahuatl kulturstudier fra National Autonomous University of Mexico, 1959.
- Medlem av det meksikanske språkakademiet, i 1962. Han okkuperte VII-stolen.
- Tilsvarende medlem av det cubanske akademiet for språk.
- Direktør for Inter-American Indian Institute fra 1960 til 1966.
- Elías Sourasky Award, i 1966.
- Direktør for Institute of Historical Research ved National Autonomous University of Mexico, fra og med 1976.
- Medlem av det meksikanske historieakademiet i 1969. Han okkuperte sete XVII.
- Medlem av El Colegio Nacional, i 1971.
- Commendatore for Den italienske republikk, i 1977.
- Serra Award, av Franciscan American Academy of History, i 1978.
- Nasjonal pris for vitenskap og kunst, i 1981.
- Alonso de León-prisen, i 1982.
- Medlem av styret for National Autonomous University of Mexico, fra 1976 til 1986.
- Æresmedlem av Seminar for meksikansk kultur.
- Doctor Honoris Causa av Dé Toulouse Le Mirail (Frankrike), i 1990.
- Aztlán-prisen, i 1992.
- Benito Juárez-medalje fra det meksikanske samfunnet for geografi og statistikk, i 1992.
- Doctor Honoris Causa fra University of Colima, i 1994.
- Doctor Honoris Causa fra Universidad Mayor de San Andrés (Bolivia), i 1994.
- Belisario Domínguez-medalje i 1995, av Senatet i Republikken Mexico.
- Doctor Honoris Causa fra Brown University (USA), i 1996.
- Doctor Honoris Causa fra National Autonomous University of Mexico, i 1998.
- Storkors av Alfonso X-ordenen, El sabio (Spania), i 1999.
- Orden av de akademiske palmer i rang av befal (Frankrike), i 2000.
- Alfonso Reyes International Award, i 2000.
- Bartolomé de las Casas Award (Spania), i 2000.
- Doctor Honoris Causa fra Carolina University (Praha), i 2000.
- Menéndez Pelayo International Award, i 2001.
- Doctor Honoris Causa fra San Diego State University (USA), i 2002.
- Doctor Honoris Causa fra Ibero-American University of Mexico City, i 2002.
- Doctor Honoris Causa ved Pontifical University of the State of Hidalgo, i 2007.
- Doctor Honoris Causa fra det autonome metropolitanske universitetet i Mexico, i 2009.
- Juan de Mairena-prisen, i 2010.
- Doctor Honoris Causa ved University of Guadalajara, i 2010.
- Doktor Honoris Causa fra Universitetet i Alcalá (Spania), i 2010.
- Letras de Sinaloa Award, i 2012.
- Anahuac Medal in Humanities, i 2012.
- Doctor Honoris Causa fra Pontifical University of Mexico, i 2014.
- Fray Bernardino de Sahagún-medaljen, i 2014.
- Doctor Honoris Causa fra det autonome universitetet i Baja California Sur, i 2016.
- Doctor Honoris Causa ved Universitetet i Sevilla, i 2017.
- Nahuatl-filosofien studerte i sine kilder (1956).
- Syv essays om Nahuatl-kultur (1958).
- Visjon om de beseirede (1959).
- De gamle meksikanerne gjennom sine kronikker og sanger (1961).
- Det motsatte av erobringen. Aztec, Mayan og Inca forhold (1964).
- Tid og virkelighet i Maya-tanken (1968).
- Mexico-Tenochitlán, dets rom og hellige tider (1979).
- Den flerspråklige toponymen til Mexico: dens tusenvis av lag (1979).
- Hernán Cortés og Sørhavet (1985).
- Kartografi og kronikker fra det gamle California (1989).
- Femten poeter fra Nahuatl-verdenen (1993).
- Francisco Tenamaztle (nitten nitti fem).
- Pilen treffer målet (nitten nittiseks).
- Bernardino de Sahagún, pioner innen antropologi (1999).
Dette arbeidet omhandlet avhandlingen utført av León-Portilla for å oppnå doktorgrad i filosofi, under veiledning av far Ángel María Garibay. Den ble strukturert av en prolog, utviklet av presten, en innledning og seks kapitler.
Arbeidet omhandlet aztekerne, og hvordan de søkte å ha en bred visjon og kunnskap om verden, selv når de ikke hadde en etablert filosofi. I tillegg utviklet han sine ideer om tankene Nahuatl hadde om menneskeheten.
Dette arbeidet konsoliderte kunnskapen som Mexico og verden hadde om de før-spanske folkene, og ryddet opp tvil om opprinnelsen og evolusjonen, så vel som intervensjonen til spanjolene. Slik var virkningen at den ble oversatt til språk som russisk, tysk og engelsk. Den har blitt redigert mer enn ti ganger.
“Slik er den implisitte bekreftelsen av en fri vilje som kan endres av utdannelse. Vi vet ikke hva som var de ultimate årsakene som kunne gi 'tlamatimin' en lignende tillit til utdanningens kraft, skape ansikter og humanisere viljer..
Kanskje, mer enn abstrakte argumenter, var selve resultatene av hans utdanningssystem det beste beviset på en intuitiv karakter. Med andre ord, det ubestridelige faktum med dannelsen av menn med veldefinerte moralske egenskaper som historien har bevart noen navn: Motecuhzoma, Cuauhtémoc ... ".
Det fulle navnet på denne kronikken skrevet av León-Portilla var Visjon av de beseirede. Urfolks forhold til erobringen. Det regnes som et av de mest kjente verkene til den meksikanske, det var fortellingene som urfolk skrev om koloniseringen av spansken i Mexico.
Hovedideen til forfatteren var å vise en bred visjon om hvordan urbefolkningen levde opplevelsen av erobringen. For å gjøre dette brukte han en serie med dokumentasjon skrevet i Nahuatl, for eksempel: Meksikanske sanger Y Florentinsk kodeks av den spanske broderen Bernardino de Sahagún.
Arbeidet ble strukturert i sytten kapitler, pluss et komplement. I tillegg ble den delt inn i tre seksjoner. I den første ble dokumentene som vitnet om indianernes situasjon reflektert, før spanjolene erobret aztekernes jord..
I den andre delen avslørte forfatteren hvordan den spanske reisen til Tenochtitlán var, og hvordan de relaterte seg til urfolket. Til slutt henviste han til ankomsten til stedet, og kampen som brøt ut mellom de innfødte og utlendingene.
Noen av de historiske episodene utviklet av León-Portilla var:
- "Før spanjolene ankom".
- "Spanjernes marsj mot Tenochtitlán".
- "Cholula-massakren".
- "Spanjolene i Tenochtitlán".
- "Massakren på hovedtempelet".
- "Den triste natten".
- "Nettstedet til Tenochtitlán av den spanske".
- "Liste over Tlatelolco-rapportene".
Beretningen om denne hendelsen er en av de viktigste og fremragende i arbeidet til den meksikanske filosofen. Arrangementet handlet om konflikten mellom Tlaxcalans og spanjolene. For utarbeidelsen brukte forfatteren notater fra Florentinsk kodeks, som hevdet at det ble initiert av forsvaret til de innfødte av deres interesser.
På den annen side, versjonen av Codex Ramírez, uavhengige skrifter, hvor det ble uttrykt at spanjolene ble godt mottatt av prins Ixtlilxótchitl. På denne måten administrerte Miguel León-Portilla dokumentert informasjon om pre-spanske hendelser.
I denne delen av León-Portillas arbeid ble den fortalt, basert på Florentinsk kodeks av Sahagún, forsøk på å unnslippe spanjolene fra Tenochtitlan. Imidlertid ble de oppdaget, slaget begynte, og med færre spanjoler, seiret de, og de innfødte mistet liv og gull..
Relevansen av dette verket av meksikaneren var så stor at det ble publisert flere ganger. Etter den første, i 1959, fulgte tjueen til. I 2007 ble to kapitler lagt til: "Hva fulgte" Y "Tlaxcaltecáyotl ".
Avsnittene som var vedlagt inneholdt noen erfaringer og erfaringer som ble oversatt fra Nahuatl. I tillegg til en korrespondanse til Felipe II, hvor de innfødte fortalte ham om overgrep mot spanjolene; og til slutt en salme på de innfødtes språk.
Prosessen med utvikling av arbeidet ble gitt takket være interessen León-Portilla hadde for å gjøre historien kjent før og under koloniseringen. Så han lærte Nahuatl-språket, for å kunne undersøke dokumentene. Identiteten og bevaringen av minner var hans hovedmål.
“... Erobrerne viser sin interesse for gull. Da spanjolene hadde bosatt seg, forhørte de Motecuhzoma angående ressursene og reservene i byen; krigerens insignier, skjoldene; De lette etter ham mye, og de krevde mye av gullet.
Og Moctecuhzoma guider dem deretter. De omringet ham, de holdt fast ved ham. Han var i midten, han var foran dem. De klemmer den, de bærer den rundt ... ".
"Ihcuac thalhtolli dere miqui
mochi i teoyotl,
cicitlaltin, tonatiuh ihuam metztli;
mochi i tlacayotl,
neyolnonotzaliztli ihuan huelicamatiliztli,
ayocmo neci
inon tezcapan.
Ihcuac tlahtolli dere miqui
mokka tlamantli i cemanahuac,
teoatl, atoyatl,
yolcame, cuauhtin ihuan xihuitl
ayocmo nemililoh, ayocmo tenehualoh,
tlachializtica ihuan caquiliztica
ayocmo nemih ... ".
"Når en tunge dør
guddommelige ting,
stjerner, sol og måne;
menneskelige ting,
tenk og føl,
reflekteres ikke lenger
i det speilet.
Når en tunge dør
alt i verden,
hav og elver,
dyr og planter,
de verken tenker eller uttaler
med glimt og lyder
som ikke lenger eksisterer ... ".
- "For å veilede mennene som skulle bo her, var det nødvendig å redde røttene til den gamle kulturen, vitnesbyrdet om minnet, bevisstheten om historien.".
- "Jeg er ikke en sopp, langt fra å ha blitt opplært i isolasjon har det vært flere lærere som har påvirket meg, meksikanere og utlendinger".
- “... Jeg er overbevist om at tilstedeværelsen av disse og mange andre eksil var en stor fordel for Mexico. Det Mexico vant, tapte Spania ".
- “Problemet er at globaliseringen kan påvirke og til og med ødelegge andre folks kulturelle verdier. Det homogeniserer dem, men det er vanligvis ikke rettet mot å oppnå en likhetssituasjon, men mot økonomiske erobringer. ".
- "Jeg er en av dem som tror at vi kan lære mye av de innfødte folkene i Amerika, Afrika og Asia.".
- “Historie, i likhet med kunsten og de store humanistiske kreasjonene, utgjør av seg selv den permanente verdien. Selvfølgelig har de ikke et krematistisk formål, men er det som beriker mennesket på grunn av dets egenverdi. ".
- "Kronikken og historien til seierherrer og tapere i Amerika gir verdifulle leksjoner, og deres lesing belyser betydningen av moderne opplevelser".
- "En meksikaner som ikke vet at arven (den pre-spanske) ikke er i stand til å kjenne seg selv".
- “Spesialistene bekrefter at den forhistoriske tiden og den eldgamle historien til det sentrale Mexico sammen strekker seg over minst ti tusen år. Sammenlignet med denne perioden med de tre hundre årene av det koloniale livet og halvannet århundre av en moderne uavhengig nasjon, vil det sees at det er hensiktsmessig å kalle de før-spanske tusenårene undergrunnen og roten til dagens Mexico ".
Ingen har kommentert denne artikkelen ennå.