De prehispanic teater, Som et kulturelt uttrykk besto det av aktiviteter som representerte historier, danser, farse og komedier utviklet før erobrerne kom til Amerika. Alle av dem ble henrettet på faste datoer som en del av en hel forfedre kultur overført muntlig fra generasjon til generasjon..
Gjennom pre-spanskt teater uttrykte den amerikanske opprinnelsen sine ritualer og tro. Denne kunstneriske manifestasjonen hadde større styrke blant indianerne som okkuperte hele området i høylandet i dagens Mexico. De mest komplette og bevarte registreringene av denne typen kulturaktiviteter kom fra dette området..
På grunn av sin sterke religiøse karakter ble det pre-spanske teatret umiddelbart angrepet av den spanske ekspedisjonæren. Verdensbildet som denne aktiviteten forplantet seg, gudene den ble innviet til og egenskapene til dens karakterer strider mot den erobreres europeiske kultur..
Som en måte å sikre dominans ble alle disse symbolene og ritualene kjempet til de nesten ble slukket..
Misjonærbrødrene innførte i stedet komedier med religiøst innhold som prøvde å etablere kristne verdier blant indianerne..
I tilfellet med det eldgamle meksikanske pre-spanskteateret, var dets betydning mulig takket være broderne Andrés de Olmos og Bernardino de Sahagún..
Disse var viet til å samle det muntlige minnet til indianerne og transkribere det i latinsk skrift. I prosessen gikk mye av originaliteten tapt på grunn av dets ulempe for europeisk kultur..
Artikkelindeks
I likhet med antikkens store kulturer hadde det før-spanske teatret sin opprinnelse i dets religiøse festivaler og minnesmerker. I sine ritualer og prosesjoner marsjerte prestene og sang hellige salmer med representativ antrekk fra sine guder og brakte sine guddommelige dikt til folket..
Over tid ble disse seremoniene husket med symbolske fremstillinger utført på faste datoer. I tillegg gir noen arkeologiske rester av Nahuatl-kulturen en beretning om noen salmer og danser som ble utført under forskjellige omstendigheter..
Dermed var det salmer og danser for å feire seire, for å pilegrimme og stoppe underveis i løpet av en innvandring..
Alle hadde målet å takke gudene sine. Disse demonstrasjonene ble formelle - med libretti og til og med med spesielle klær - da kulturen slo seg ned..
Da spanjolene ankom, var det allerede en gruppe seremonier der de opptrådte, sang og danset. Disse seremoniene ble øvd i mange dager. På dagen for presentasjonen ble kostymer og masker brukt som betegnet seremoniens teatralske natur.
Nahuatl-kulturen hadde en slags hellig syklus kalt evig teater. Denne hellige syklusen skjedde uavbrutt gjennom sine 18 måneder på hver 20 dager. Der ble det fremstilt seremonier for gudene der prestene og folket deltok.
Fra sin opprinnelse hadde det pre-spanske teatret en ren muntlig tilstand og med det formål å bevare historisk minne. I hver overføring ble det innarbeidet endringer som bidro til utviklingen av sjangeren.
For eksempel i Nahuatl-verdenen tlamatini (den som vet noe) hadde ansvaret for å vokte itoloca (hva blir sagt om noen eller noe) og lær de unge menneskene sangene viet til gudene, vennskap, krig, kjærlighet og død. Ruten som ble brukt for undervisning var det muntlige ordet og ikke-alfabetiske skriftsystemer.
På samme måte var det i alle pre-spanske kulturer mennesker som hadde ansvaret for å opprettholde det historiske minnet til folket og overføre det til neste generasjon. Ved ankomsten av erobrerne kalte de spanske misjonærene og advokatene seg kronikere..
Så de begynte å samle og transkribere dette indianerminnet. I prosessen ble mye av det som ble kringkastet fjernet eller modifisert av religiøse eller politiske grunner..
Det var slutten på muntlighet i registreringen og overføringen av pre-spansk kultur. Alle bevarte verk gjennomgikk en leseferdighetsprosess.
I pre-spansk teater var skuespillerne generelt de menneskene som var involvert i handlingene de ønsket å representere. Det var to slags skuespillere, prestene og folket generelt..
Disse forkledde seg, sang salmer og kommuniserte med gudene sine innenfor en mytisk symbolikk som omringet deres kultur.
Noen aktører i byen måtte tolke sin egen historie som representerte figuren til en av deres guder. Denne unike representasjonen kulminerte i deres ofring som en hyllest til guden de ble tilbudt..
Svært ofte ble jomfruer eller unge representanter for en bestemt gudinne eller gud valgt ut for rollen..
Temaene til pre-spanskteater var alltid relatert til religiøse festivaler og minnesmerker. For eksempel, i pre-spansktalende Nahuatl-kultur, var festivaler knyttet til såing og høsting, og teaterhandlinger ble iscenesatt for å takke gudenes velsignelse..
Forut for denne iscenesettelsen ble det ofte utført rituelle faste og bot. Menn utkledd som voldsomme dyr som ørner, slanger og forskjellige fuglearter ble innlemmet i verket..
Avslutningen på arbeidene var offeret som kunne være av fugler eller mennesker. Noen ganger representerte menneskelige ofre deres løsrivelse fra verden og deres villige offer.
Noen ganger var temaene komiske. I tilbedelsesfestivalene til Quetzalcóatl (meksikansk pre-spansktalende guddom) kom skuespillerne således ut som om de var døve, rammet av forkjølelse, ugyldige, blinde og uten armer..
Alt i hans representasjon bønnfalt gudene sine for hans helbredelse. Disse funksjonshemningene ble til latter for publikum.
Pre-spansktalende teaterforskere anser det for å være et maya-stykk fra det 13. århundre som representerer det rituelle offeret til en krigsfange.
For urfolkskulturer var det territoriale rommet hellig og deres invasjon av fremmede ble straffet med døden, i følge gudens befaling..
Så et rituelt offer var en av de anledninger som det var planlagt en hel teaterseremoni for. Librettoen hans inneholdt en slags handlinger og rettferdiggjørelser som var i strid med europeernes moral og tanker. Disse kan omfatte rituell kannibalisme.
Imidlertid ble versjonen av denne aktiviteten sensurert og kuttet av personen som har ansvaret for transkribering av de muntlige beretningene. Opprinnelig ble denne transkripsjonsprosessen utført av Brasseur de Bourbourg (fransk skriving, 1814-1874).
Denne versjonen ble utarbeidet direkte for forbruk av europeiske lesere. Som en konsekvens mangler det mange elementer av hva denne kulturen var. Det er imidlertid en av de få prøvene som kan bevares..
De Hannmus Det er et Nahuatl-verk fra det 16. århundre omtrent. I det danser alle deltakerne og personifiserte dyr deltar.
I pre-spansk kultur er det en tro på en tilstand som kalles nahualisme (menneskelig evne til å forandre seg åndelig og kroppslig til en dyreform) som er en sjamanisk praksis..
På samme måte deltok skuespillere i dette stykket som etterlignet blinde, lamme, døve og lemlestede, som i løpet av dansen gjorde narr av bestemte karakterer. En av favorittspottene var den seksuelle tvetydigheten som kolonimyndighetene ble målrettet mot..
Ingen har kommentert denne artikkelen ennå.