Konnotative og ikke-konnotative adjektiver

2502
Robert Johnston

Forskjellen mellom konnotative og ikke-konnotative adjektiver Det er basert på evnen til denne klassen av ord til å uttrykke eller ikke kjennetegn ved substantivet de endrer seg til.

Dermed tilhører adjektiver som lykkelig, rastløs eller grasiøs gruppen av konnotativer. I mellomtiden er adjektivene øst, de og våre ikke konnotative.

Eksempler på konnotative og ikke-konnotative adjektiver

Nå er adjektivets hovedfunksjon å endre substantivet. Begge typer ord må stemme overens i kjønn og antall. Adjektiv er klassifisert i kvalifiserende og determinativer.

Førstnevnte uttrykker kvaliteter, egenskaper, tilstander eller egenskaper, og sistnevnte introduserer substantivet og definerer omfanget av det.

Som det fremgår, sammenfaller den forrige klassifiseringen i stor grad med konnotative og ikke-konnotative adjektiver. Dette vurderer den tradisjonelle definisjonen av adjektivet: et ord som er knyttet til substantivet for å kvalifisere eller bestemme det. I mellomtiden tar det andre hensyn til om adjektiv har sin egen betydning eller kontekstuelle betydning..

Imidlertid holder ikke disse to klassifiseringene en absolutt korrespondanse. Konnotative adjektiv inkluderer alle kvalifiserende adjektiver og tall.

Sistnevnte bestemmer betydningen av substantivet ved å legge til ideen om nummer eller rekkefølge (tre, første, siste).

Artikkelindeks

  • 1 Funksjoner
    • 1.1 Funksjon
    • 1.2 Posisjon
    • 1.3 Overensstemmelse
  • 2 Eksempler på konnotative og ikke-konnotative adjektiver
    • 2.1 Konnotative adjektiver
    • 2.2 Ikke-konnotative adjektiver
  • 3 Referanser

Kjennetegn

Funksjon

Konnotative og ikke-konnotative adjektiver deler egenskapene som ligger i denne ordklassen. Som adjektiv er de et naturlig tillegg - eller følgesvenn - av substantivet. Dens rolle er å spesifisere betydningen av navnet ved å legge til forskjellige omstendigheter og nyanser i det..

Imidlertid er det en grunnleggende forskjell mellom det ene og det andre. Førstnevnte betegner kvaliteter eller kjennetegn ved substantivet de følger og har betydning alene..

På den annen side trenger de ikke-konnotative en kontekst for å tolkes riktig. Dette kan sees i følgende eksempler:

  • Disiplinert barn (refererer ikke til kontekst)
  • Det barnet (refererer til en sammenheng.)

Posisjon

I tillegg til det ovennevnte er en annen egenskap som konnotative og ikke-konnotative adjektiv har til felles, deres posisjon med hensyn til substantivet de endrer..

Generelt sett blir de første utsatt og de andre er forhåndsbestilt. Imidlertid kan disse posisjonene endres, spesielt når du vil oppnå visse uttrykksfulle effekter..

I bakre posisjon tjener et konnotativt adjektiv således til å spesifisere (The building moderne). Plassert foran substantivet, trekker den samtalepartnerens oppmerksomhet mot kvaliteten, snarere enn til objektet (La vakker skapning).

Selv med noen adjektiv spesielt, er deres posisjon avgjørende for å tolke ønsket budskap. Legg merke til betydningen gitt av adjektivet i følgende setninger:

  • Det handlet om en visse nyheter (sanne nyheter) som involverer flere statsråder.
  • Snakket om noen nyheter (uspesifiserte nyheter) som involverer flere statsråder.
  • Han refererte til a Gammel venn (eldre venn) som hadde.
  • Kontaktet a gammel venn (lang tid venn).

Når det gjelder de ikke-konnotative, kan disse også endre sin vanlige posisjon (prefikser). Denne endringen gir ofte noen uttrykksfulle nyanser.

For eksempel uttrykkene kvinnen som Y mannen som hint på noe forakt eller misnøye fra høyttaleren.

Avtale

Både konnotative og ikke-konnotative adjektiv stemmer overens i kjønn og antall. Men også for begge, i det spesifikke tilfellet av kjønn, er det visse unntak.

Noen konnotative adjektiver - som glade, muntre, spesielle, normale - presenterer ikke variasjoner for det maskuline og feminine.

Det skal bemerkes at noen konnotativer også forblir uendret i flertall. Slik er tilfellet med gratis (gratis buss, gratis busser) og tallene.

Visse ikke-konnotative adjektiver har også samme form for maskulin og feminin. Så det er ingen forskjell mellom min leilighet (maskulin) og mitt hjem (feminin). Dette endres med andre eiendommer: Vår leilighet Y vårt hus.  

Eksempler på konnotative og ikke-konnotative adjektiver

Nedenfor er noen fragmenter av verket Mary av den colombianske forfatteren Jorge Isaac (1867). Konnotative adjektiver og ikke-konnotative har blitt fremhevet hver for seg for å få en bedre forståelse..

Konnotative adjektiver

“Etter seks år, siste dager av en luksuriøs August ønsket de meg velkommen tilbake til innfødt Dal. Hjertet mitt fylte av kjærlighet hjemlandet. Det var allerede den siste reise, og jeg likte mest duftende sommermorgen.

Himmelen hadde en fargetone lyseblå: mot øst og over åsene svevende fra fjellet, midt sorg fremdeles vandret noen gylne skyer, som gasbindet til en ballerinas turban spredt for et pust kjærlig. Mot sør fløt tåka som i løpet av natten hadde dekket fjellene langt borte.

Jeg krysset slettene til grønn gramales, vannet av bekker hvis vei hindret meg vakker flokker, som forlot soveplassene sine for å gå inn i lagunene eller stiene hvelvet til blomstret písamoer og higueroner løvrike.

Øynene mine hadde hengt ivrig på de halvbakte stedene. skjult til den reisende for briller av alderen gruduales; i de våningshusene der han hadde etterlatt seg mennesker dydig Y venner.

I slike øyeblikk ville ikke ariene på Us piano ha berørt hjertet mitt ... parfyme jeg pustet inn var så hyggelig sammenlignet med kjolene luksuriøs henne; sangen til de navnløse fuglene hadde harmonier søt til mitt hjerte!"

Ikke-konnotative adjektiver

"Jeg fulgte med meg venn til det er soverom. Alt meg hengivenhet for ham hadde gjenopplivet i de siste timene av det er bli hjemme: adelen til det er karakter, at adel av hva mange tester ga meg i løpet av våre studentlivet, forstørret det igjen før meg. "

"Men når den blir forfrisket, kommer den tilbake til minnet timer senere, våre lepper murrer i sanger det er ros, og det er det at kvinner det er aksent er det er se, er det er lite trinn på teppene, som etterligner at sang, som den vulgære vil tro ideell. "

“Jeg tvilte på kjærligheten til Maria. Hvorfor, tenkte jeg, strever han meg hjerte til å tro at hun ble utsatt for dette samme martyrium? Ansett meg som uverdig å eie så mye skjønnhet, så mye uskyld.

Kast meg i ansiktet mitt at stolthet som hadde blendet meg til det punktet å tro meg selv for ham gjenstand for det er kjærlighet, bare verdig det er søster kjære. På meg galskap tenkte jeg med mindre terror, nesten med glede, i meg neste tur."

"... Si til sjefen at jeg setter pris på det i meg sjel; du vet allerede at jeg ikke er det Nei utakknemlig, og her har han meg med alt jeg har å sende meg. Candelaria kommer til å være i påsken: vann til stede for hagen, for sacatín, for ermet ... "

Referanser

  1. Sánchez-Blanco Celarain, M. D. og Bautista Martín, C. (1995). Språk og dets didaktikk: arbeidsbøker. Murcia: Publikasjonssekretariat, University of Murcia.  
  2. Pan-Hispanic Dictionary of Doubts. (2005). Språklige begreper. Royal Spanish Academy.
  3. Merma Molina, G. (2008). Språklig kontakt i peruansk andansk spansk: pragmatisk-kognitive studier. Alicante: Universitetet i Alicante.
  4. Marín, E. (1991). Spansk grammatikk. México D. F.: Redaksjonell Progreso.
  5. Luna Traill, E., Vigueras Avila, A. og Baez Pinal, G. E. (2005). Grunnleggende ordbok for lingvistikk. México, D. F.: National Autonomous University of Mexico.
  6. Benito Mozas, A. (1992). Praktisk grammatikk. Madrid: EDAF.
  7. Saad, M. A. (2014). Utkast. México D. F.: Grupo Editorial Patria.
  8. Rodríguez Guzmán, J. P. (2005). Grafisk grammatikk i juampedrino-modus. Barcelona:  
    Carena utgaver

Ingen har kommentert denne artikkelen ennå.