Fray Bernardino de Sahagún (1499-1590), også kjent som Bernardo de Rivera, var en spansk prest og historiker som tilhørte Ordenen til de mindre brødrene, en institusjon opprettet av den hellige Frans av Assisi. De religiøse skilte seg ut for studiene på Nahuatl-språket.
Sahagúns skriftlige arbeid var rettet mot å fremheve verdien av historien til Mexico og den katolske religionen. Mange av verkene hans ble skrevet på latin, nahuatl og spansk, og blant hans mest fremtredende titler var Generell historie om tingene i New Spain Y Christian Psalmody.
Den franciskanske presten viet seg også til misjoner i forskjellige byer på det meksikanske territoriet, som Puebla og Tepeapulco. I løpet av livet måtte han møte spørsmålene til religiøse og intellektuelle som kritiserte verdien han ga urfolks kultur.
Artikkelindeks
Bernardo ble født i Spania, spesielt i byen Sahagún i kongeriket León, i 1499. I likhet med mange av de religiøse og intellektuelle fra 1500-tallet er det få registreringer av Sahagúns familiedata, men likevel er livet hans kjent som en misjonær og historiker.
Friar Bernardinos grunnskoleutdannelse fant sannsynligvis sted i hjembyen hans. I 1520, da han var tjueen år gammel, gikk han for å studere teologi, filosofi og historie ved Universitetet i Salamanca; senere kom han inn i Order of Friars Minor og ble ordinert i 1527.
Sahagún tok sin første tur til New Spain, Mexico, i 1529 for å evangelisere urfolkene. Når han ankom Amerika, tilbrakte han to år, mellom 1530 og 1532, i byen Tlalmanalco. Tre år senere flyttet han til Xochimilco for å jobbe i klosteret.
Bernardino de Sahagún begynte å vie seg til undervisning i 1536 ved Colegio de la Santa Cruz i Tlatelolco. Der underviste han i latinklasser, og hans prestasjoner og kall var så bemerkelsesverdig at han senere lyktes i å få studentene til å bli en del av hans forskerteam. Blant dem skilte Antonio Valeriano seg ut.
Dette utdanningssenteret ble opprettet under ordre fra kongen av Spania med det formål å utdanne og lære barna til Nahua-adelen om den katolske religionen. Det ble det første akademiet som tilbyr høyere utdanning til urbefolkningen i New Spain.
I nesten tjue år, mellom 1539 og 1559, viet Fray Bernardino seg til misjonsarbeid, spesielt i byene Tula, Tepeapulco og Puebla. Gjennom sin kristne lære tjente han urbefolkningens respekt og takknemlighet..
Han ble interessert i å kjenne historien og kulturen til befolkningen og urbefolkningen, og for å oppnå dette effektivt viet han seg til å lære Nahuatl-språket. All informasjonen han fikk, ble oversatt til spansk, og etter hvert samlet han nok materiale til å vie seg til å skrive om de mest relevante begivenhetene i Mexico..
Sahagún ble tiltrukket av Mexicos historie og urbefolkningens tradisjoner, og av denne grunn viet han seg til å skrive om det fra 1547. Hans skrifter var basert på historiske og antropologiske undersøkelser av de viktigste urfolkskulturene, med spesiell vekt på kunnskap om Nahuatl.
The Fray gikk gjennom vanskelige tider fra det øyeblikket han begynte å skrive verkene sine. Fremragende blant disse motgangene er det faktum at mange av hennes slektninger var uenige i hennes arbeid og anså henne fjernet fra evangeliseringsoppgaven, og derfor ble hennes arbeid tatt fra henne og aldri returnert..
Akkurat som en del av den religiøse sektoren ikke var enig i det etterforskningsarbeidet til Bernardino de Sahagún, ble det heller ikke politisk ønsket. Dette skyldtes det faktum at mange nybyggere hadde gjort opprør mot de spanske påleggene, og striden ble ansett som en agitator.
Det var i 1577 at hans arbeid ble tatt fra ham, og som en straff ble han stadig rørt. Presten hadde imidlertid støtte fra noen religiøse, så vel som fra de forskjellige urbefolkningene i New Spain som han hadde lært katekismen til..
I løpet av de siste årene av sitt liv forble Bernardino de Sahagún sterkt interessert i historien og antropologien i Mexico. Av alle verkene hans, kunne han bare være vitne til publiseringen av Christian Psalmody. Presten døde 5. februar 1590 i Tlatelolco, New Spain, i en alder av nitti-en..
- Generell historie om tingene i New Spain (1540-1585).
- Christian Psalmody (1583). Hele tittelen på dette arbeidet var Kristen psalmodia og preken av årets hellige, på meksikansk språk, beordret i sanger eller salmer for indianerne å synge i de areytos de lager i kirkene.
- Gospel Book på meksikansk språk.
- Dominikanske og hellige preken på meksikansk språk.
- Avhandling om retorikken og teologien til det meksikanske folket.
- Postillas på søndagens brev og evangelier hele året.
- Meksikansk språkkunst.
- Colloquia og kristen doktrine som de tolv broderne i San Francisco sendte av pave Hadrian VI og av keiser Karl V omvendte indianerne i New Spain.
- Avhandling om ekteskap i den kristne håndboken.
- Livet til den hellige Bernardino av Siena.
- Spådomskunst.
Dette arbeidet var det viktigste og mest kjente av Bernardino de Sahagún, som han skrev i mer enn førti-fem år, mellom 1540 og 1585. Det var basert på historisk og antropologisk forskning om Mexico, fra hans egne observasjoner og hans direkte sameksistens med de innfødte..
Sahagún kompletterte utviklingen av arbeidet etter besøkene han gjorde i de forskjellige byene i Mexico i sitt arbeid som misjonær. Hovedmålet med striden var å legge igjen kunnskap om urfolks kultur og historie slik at de nye evangelistene kunne nærme seg dem.
Dette arbeidet av Sahagún var også kjent som Florentinsk kodeks, fordi den ble bevart i byen Firenze, Italia. Boken ble skrevet på latin, spansk og Nahualt. Den besto av tolv bøker, i fire bind med religiøse, astrologiske, sosiale og erobringstemaer..
Det var mer enn 1800 bilder som kompletterte arbeidet, alle laget av indianerne. I teksten gjenspeiles refleksjonen av troen som Friar hadde angående hverdagslivet til de autoktone folkene og hans observasjon som misjonær før erobringsprosessen ble observert..
Den besto av fem bøker der hovedtemaene var de naturlige gudene som ble tilbedt av de innfødte, festivaler, ofre og astrologi. Det dekket også overtroene de hadde om noen dyr som ble brukt til å forutsi fremtiden..
Denne delen av arbeidet besto av bare en bok. Innholdet var relatert til bønnene som de meksikanske indianerne uttrykte til gudene sine for å få en slags tjeneste.
Den besto av fire bøker. En relatert til betydningen av Månen, Solen og stjernene som guider for å måle tid. Resten hadde å gjøre med den politiske og økonomiske strukturen, og med moralske og åndelige verdier..
Den besto av de to siste bøkene. Bok nummer elleve henviste til fordelene og betydningen fugler, planter og metaller hadde for de meksikanske innfødte. Den siste boken handlet på sin side om utviklingen av den spanske erobringen i Mexico og dens konsekvenser..
“Når månen er født på nytt, ser den ut som en liten bue av tynn tråd; ennå ikke skinner; litt etter litt vokser det. Etter femten dager er det fullt; og når den allerede er full, går den ut fra øst til solens dør.
Det ser ut som et stort møllehjul, veldig rundt og veldig rødt; og når den går opp, stopper den hvit eller strålende; det ser ut som en kanin midt i den; og hvis det ikke er skyer, skinner det nesten som solen ".
Dette arbeidet av Sahagún var veldig viktig, både for innholdet og for å være den eneste som ble utgitt mens han fremdeles levde. Skriften ble laget med den hensikt at de evangeliserende misjonærene og urbefolkningen forstår hverandre. Verket ble skrevet i Nahuatl.
Bernardino de Sahagún mente med denne skrivingen at indianerne forstår de katolske salmene på sitt eget språk. Samtidig ønsket han å gjøre de spanske kateketistene kjent med de kulturelle egenskapene til urfolket i New Spain eller Mexico..
Teksten til den spanske brønnen var delt i to deler. Den første var sammensatt av en lære eller metode for å lære salmene, mens den andre hadde innhold av salmene og sangene etter månedene som utgjorde året..
"Å kjære, å kjære herre,
å kristen, å kjære sønn
åndelig! Møt og beundre deg selv
av din åndelige blomsterkrone,
av dine forskjellige gullkjeder,
flettet, av ditt blomsterpapir
med det moren din pryder deg,
den hellige kirken, det faktum at flere
ekstremt perfekte blomster som
de ligger skinnende og glitrende
som gyldne jader: de er Ave Maria og Salve Regina.
... til deg som er jomfruen,
at du er Santa Maria, at du er
perfekt jomfru, at du er den
Guds mor, vi syndere
vi ber deg be om
oss for Gud nå og nå
øyeblikk av vår død ... ".
"Tlazotle, tlazoitlacatle
christiano, teuiutica tlazopille, ma
xiquiximati, ma xicamahuizo i
teuiutica mocpacsuchiuh,
i nepapan tlacuzcapetlazotl
moxochiamauh, init mitzmochichihuilia
i monantzin sancta kirke
tlazomahuistisk, cenquizca acic
nepapan suchitl i tlachihualli,
teucuitlachalchiuhpepeiociotoc,
tonatimani. Ca iehoatl i Aue
Maria, ihuan i Salue regina.
... I tichpuchtli, i
tisancta Maria, i ticenquizca
ichpuchtli, i tinantzin Gud,
timitztottlatlauhtilia i
titlacoani, ma topan ximotlatoli, i
ispantzinco Gud: i axcan, ihuan
i dvs. tomiquiztempan ... ".
“Kjenn deg selv at denne ene sanne Gud er ytterst klok: han vet alt; alt fortid, nåtid og kommende; han kjenner alle tankene til mennesker, engler og demoner, han har et minne om alle gjerninger og ord som har blitt gjort og talt siden begynnelsen av verden ... ".
Bernardino de Sahagún etterlot seg flere bidrag til menneskeheten. En av dem var mengden informasjon og dokumentasjon som han klarte å samle på historien og kulturen til de første innbyggerne i Mexico. Spesielt på dette var det som ga ham mest verdi det faktum at han skrev det i Nahuatl..
En annen av de viktige bidragene fra franciskaneren var måten han samlet inn dataene fra forskningen sin. Det la grunnlaget for fremtidige antropologiske studier. Han utdypet spørsmål, gikk til urbefolkningen og lærte språket sitt for senere å etterlate seg en kulturell og historisk arv.
For det første ga han verdien til Nahuatl-språket og brukte det som et kommunikasjonsmiddel. Senere, for å lære mer om indianernes kultur, tok han kontakt med de eldste og fortsatte med å lære om tekstene de hadde, samt deres forskjellige malerier..
Sahagún støttet seg til studentene sine, som hjalp ham med å transkribere. Han utdypet også spørsmål for å lære om urfolks kulturelle, menneskelige og historiske aspekter. Til slutt fokuserte han på egenskapene til språket og sammenlignet resultatene av forskningen sin.
Etter sine forskjellige studier og forskning på urfolkene i Mexico, har Bernardino de Sahagún blitt ansett som en av de første antropologene i historien. Hans arbeid tydeliggjorde viktigheten av å være fullt involvert i studiet.
På den annen side fokuserte arven hans også på muligheten for å samhandle med forskjellige raser gjennom en ekte interesse. Dialog og forståelse av tradisjoner var viktig for ham, siden bare på denne måten var han i stand til å undervise og fullføre sitt arbeid som en overføring av nye former og tro..
Ingen har kommentert denne artikkelen ennå.